IKT i læring

Mestringsklasserommet

2011-10-24T15:18:00.001+02:00

I dag har jeg hatt en god dag. Jeg har lest det studentene mine skriver i bloggene sine og diskutert med mange av dem. Noe av det "gode" jeg sitter igjen med er at IKT gir/kan gi mestring. Det mange elever i norsk skole opplever altfor sjelden. Derfor passet det spesielt godt at jeg hos Kathrine fant en link til et innlegg hos en "gammel kjenning", Ingunn Kjøl Wiig. Se hennes presentasjon "Det omvendte klasserommet" - Slideshare med filmsnutter som formidler erfaringene.

Web 2.0

2011-09-06T12:25:00.001+02:00

Web 2.0 er et begrep som brukes om ”nye” World Wide Web meddeltagerdrevne, interaktive nettjenester.

"Med web 2.0 ønsker man å betegne den nye generasjonensosiale nettjenester som har blomstret opp de siste årene, og som avhenger avaktiv deltagelse fra brukerne for å kunne ekspandere. Her inngår alt frablogger til wikier og sosiale nettverkstjenester. Grunntanken går med andre ordut på å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstanden at vi som nettbrukerejobber sammen eller innenfor samme rammer fremfor løsrevet på egen hånd.Eksempler her er hvordan bloggen, med mulighet for tilbakemeldinger ogtilhørende diskusjoner, eller profilsider hos tjenester har tatt over mye avmarkedet for de personlige hjemmesidene som hadde sin storhetstid rundtårtusenskiftet."

(Fra Wikipedia.)

Digital kompetanse og læring

2011-02-26T18:19:00.000+01:00

Her og der

2011-02-26T12:35:00.001+01:00

For tida er jeg mest aktiv på bloggen "IKT i fag" (http://iktifag-thomas.blogspot.com/). Dette fordi jeg bruker denne bloggen i et nytt studium. Det jeg blogger om der kan være like interessant og relevant her - altså i denne bloggen. Så derfor - ta en kikk der.

Weebly

2011-02-04T21:33:00.000+01:00

I dag har jeg laget nettside med blogg i Weebly. Hva kan du gjøre med denne tjenesten? Du kan lage nettside med blogg, med dra-og-slipp grensesnitt, velge mellom mer enn 70 ulike design, får hosting inkludert, og det er gratis.

Et hyggelig bekjentskap. Jeg setter særlig pris på bildegalleri og slides. Blogg i nettside gir mulighet for tilbakemeldinger. Se resultatet her.

Teknologimyter

2010-10-13T12:59:00.003+02:00

I siste nummer av PCWorld, nr 9 2010, blir teknologimyter undersøkt nærmere.

Det er bare vås at

64-bits Windows gir bedre ytelse enn 32-bits
DAB har bedre lyd enn FM
dyre HDMI-kabler gir bedre bilde
Mac OS er sikrere enn Windows
du må defragmentere harddisken
Internett Explorer er mindre sikker enn andre nettlesere

Det er mye sant at

Vista er tregere enn Windows 7
alle smarttelefoner får signaltap av "dødsgrep"
refill-blekk skader skriveren
større skjemflate øker produktiviteten

Det er tvilsomt at

stasjonær-pc-en dør ut
LCD er bedre enn plasma

Mer om noe av dette på samlinga i november.

Bilder

2010-10-04T21:52:00.003+02:00

Forrige søndag var jeg på tur og tok blant annet bilder du kan se i bloggen "Løpsfjellet over". På slutten av turen datt jeg slik at både jeg og kameraet fikk hard medfart. Jeg er nesten god igjen, men min Canon PowerShot sa takk for seg. Dagen etter bestilte jeg nytt kamera. Det fikk jeg fredag slik at utsnitt turene mine denne helga kunne lagres på den digitale minnebrikken.

Uten bilder fra turen til Kvarven hadde jeg følt meg fattig i ettertid. Jeg bruker bildene i blogger og på nettsider, i bildefortellinger og i fotobøker.

På jakt

2010-09-19T19:52:00.001+02:00

På jakt etter pollen og nektar befrukter humla plantene. Om humla står i Wikipedia at bestanden lar seg påvirke av landbruk, skogbruk, hagebruk og andre menneskelige aktiviteter. Hvordan påvirkes elever, studenter og lærere av IKT? Hva slags læringsaktiviteter kan "pollineres" digitalt? Vi er på jakt etter de gode eksempler. De er mange og nærme. En tur, et kamera, et bilde, lyst til å vite mer, inspirasjon til en tekst.

Flyt

2010-09-06T21:23:00.004+02:00

Psykologen Csikszentmihalyi skapte begrepet flow. Alle har vi som enkeltindivider og som gruppemedlemmer opplevd flytfølelsen: Å bli fanget av en prosess hvor det å løse oppgaven blir det eneste som eksisterer. Verden utenfor og tid og sted blir uviktig. Csikszentmihalyi beskriver det slik: "Paradoksalt nok er det når vi handler fritt for sakens egen skyld, og ikke ut fra skjulte motiver, at vi lærer å bli noe mer enn vi var før. Når vi først får smaken på denne gleden vil vi fordoble våre anstrengelser for å smake den igjen. Det er på den måten selvet vokser"

Fra http://www.legeforeningen.no/id/76084.0

Sosiale medier

2010-04-14T15:49:00.006+02:00

Eva 2.0

2010-02-10T12:28:00.002+01:00

Eva Bratvold har i bloggen Eva 2.0 ”mange, lange og gode innlegg om IKT og skole, endringsledelse og om digital kompetanse på bloggen sin. Det er interessant at hun ikke er lærer selv, men prosjektleder for Digitalt skulesamarbeid i Sogn og Fjordane. Det gir henne innblikk i mye av det som rører seg i skolen for tiden vedrørende digital kompetanse og digitalt samarbeid, men samtidig tar hun også et skritt tilbake og ser skolen fra utsiden, noe som gir henne et noe mer nøytralt ståsted enn oss som står med begge beina i klasserommet. Bloggen er veldig interessant for alle som ønsker å utvide sin digitale kompetanse, og hun har et praktisk fokus som er kjærkomment og ikke alltid så lett å få øye på fra byråkrathold ellers.”

(Fra omtale av Eva 2.0 på http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2009/12/leserne-har-talt.html)

Barnehageblogg om medier og IKT

2010-02-10T12:00:00.002+01:00

En blogg om medier og IKT i barnehagen. Målet er å informere og diskutere. Det oppfordres til innspill om artikler, kurs og konferanser som omhandler medier og IKT i barnehagen. Gjerne gode eksempler fra barnehager som vil dele sine erfaringer med andre.

Ansvarlig er førstelektor Nina Bølgan ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo.

(Fra om bloggen)

Kulere skole med sosiale medier?

2010-02-09T10:01:00.002+01:00

Blogging, moderne musikk, Twitter og Facebook inn i timene. Mer valgfag, og mer praksis. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil gjøre ungdomsskolen mer relevant for ungdom. Halvorsen vil at undervisningen skal innrettes mer etter hva ungdom er opptatt av. Sosiale medier er noe ungdom mestrer godt. Hvorfor ikke bruke det mer i undervisningen. For eksempel ved å bruke blogging og twitring som arena for norskundervisning i tillegg til å skrive stil.
Hun peker på at det er relevant å lære seg å formidle meninger raskt og spisset gjennom sosiale medier.

(Fra http://www.aftenposten.no/nyheter/article3505925.ece)

Naturen som læringsarena

2009-12-04T12:59:00.009+01:00

Nettstedet "Friluftsliv i skolen" vil gjøre det lettere for lærere å undervise i friluftsliv. Tilbudet er innrettet mot lærere i grunnskolen, men også barnehager og SFO kan bruke det.

Ett av målene er å vise sammenhengen mellom aktiviteter ute og Kunnskapsløftets kompetansemål for hvert enkelt fag. Fordelene med undervisning i naturen er mange. Konkret erfaring gir bedre læringsutbytte. Fysisk aktivitet gir bedre helse og miljøbevissthet.

Nettstedet ble til i et samarbeid med "Forum for friluftsliv i skolen". Du finner regler for ferdsel i naturen, om bålbrenning, om egnede områder og om bruk av kart og kompass. Tilbud om materiell, aktivitetsdager og lærerkurs i friluftsliv, uteskole og bruk av naturen som læringsarena, blir lagt ut.

(Fra utdanning nr. 19 2009)

Høst i Skaiti

2009-10-08T12:40:00.006+02:00

IKT-didaktikk

2009-10-08T12:17:00.006+02:00

Ei helt ny bok redigert av Svein Østerud heter "ENTER" med undertittel "Veien mot en IKT-didaktikk".

Hva skjer med elevens læring når IKT tas i bruk i undervisningen?

Hvilke konsekvenser får nettbaserte læringsressurser for måten elevene arbeider på?

Hvordan mestrer lærerne å komme forventningene om den "digitale skole" i møte?

Forfatterne hevder at klasserommet blir utvidet med et virtuelt rom der elevene kan oppsøke kunnskapsbaser og faglig ekspertise utenfor skolen. I dette rommet kan de dele sine erfaringer med andre. Digitalisering i skole og samfunn får konsekvenser for måten lærere underviser på. I denne boken utvikler forfatterne en didaktikk som er tilpasset den digitale mediekulturen. Videre beskriver de hvordan elevens egen erfaringsverden kan tas på alvor og brukes som plattform for læringsaktivitetene.

I boka finner du eksempler på undervisningsforløp som viser hvordan IKT kan integreres i læringsprosessene. Gjennom beskrivelser av ulike typer klasseromsundervisning analyserer forfatterne elevenes og lærernes samarbeidsformer og måter de benytter digital teknologi på.

(Teksten over er fra bokomslaget)

Simulator i naturfag

2009-09-30T21:22:00.002+02:00

NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena) presenterer digitale lærmidler for videregående opplæring. Innholdet er sortert på fag. Blant mange godt gjemte "skatter" er jeg blitt tipset om "Virtuell lab med elektrolyse" (http://ndla.no/en/flashnode/25528). Prøv ut denne og alle de andre aktivitetene du kan finne frem til fra startsida (http://ndla.no/).

Digitale ord for dagen

2009-09-25T21:49:00.004+02:00

Se bloggen "Tanketråder - fra en lektors hverdag" for hvordan den klassiske norskoppgaven "Ord for dagen" kan ta seg ut i digital utgave. I dette formatet blir det tilført mange kvaliteter og kompetanser.

Et eksempel på en en elevs presentasjon er publisert med slideshare.

Lektoren (Ingunn Kjøl Wiig) beskriver opplegget med mange, konkrete og svært gode didaktiske refleksjoner og tilpasninger.

Hvorfor blogg?

2009-09-22T08:55:00.004+02:00

Hvorfor "innføre enda et digitalt skriveverktøy som blogg når skolene i Norge har innført digitale læringsarenaer (Learning Management System, LMS) med både skepsis og lydighet. De fleste skolene bruker i dag Fronter eller It's Learning som er beregnet på å imøtekomme lærerens og elevenes behov for en digital læringsarena. Mye av elevenes tekstproduksjon som vises i bloggene, kunne vært skrevet i Word og så blitt lastet opp i de respektive læringsplattformene. Når vi likevel framhever bloggen som kommunikasjons- og refleksjonsverktøy, er det på grunn av dens brukervennlighet. Det er også motiverende at den åpner for flere lesere og dialog med ukjente. Med fare for å forenkle kan vi si at et LMS er et lukket og administrativt system som i stor grad kopierer den tradisjonelle klasseromsundervisningen inn i det digitale rommet: læreren gir beskjeder, legger ut oppgaver, og elevene laster opp besvarelsene sine. Elevene logger seg på et fellesrom og har tilgang til de ulike fagene sine, men de får ikke noe eierforhold til Fronter- eller ITL-rommet sitt. Det gjør de derimot til en blogg. Eleven bestemmer selv hvordan bloggsiden skal se ut i farge-, skrift- og billedvalg. Eierforholdet til bloggen forsterkes også ved at nettadressen inneholder selvvalgte tegn og navn".
(Fra Hildegunn Otnes (red.): Å være digital i alle fag, s. 116.)

Tretten av dere IKT-studenter har fornavnet som en del av navnet på bloggen, f. eks. perhelgesblogg.blogspot.com.

Læring med IKT

2009-09-21T21:48:00.006+02:00

”Feltet læring med IKT (LIKT) kan betegnes som et bredt sammensatt møtested mellom ulike faglige tradisjoner og områder. På den ene siden har man fagtradisjoner som kan knyttes til fagfeltene pedagogikk og didaktikk.

På den andre siden har man basisfagene og deres faglige og yrkesmessige tradisjoner. Til dette kommer at en økende del av formidling, presentasjon, kommunikasjon og samarbeid skjer gjennom IKT-medierende kanaler. Barn og ungdom behersker i økende grad deler av disse kommunikasjonsmediene. IKT representerer en spesiell utfordring for utdanningssystemet og fanger opp i seg spenningen mellom tradisjon og innovasjon. Dette gjelder både studentenes forventninger til undervisning og opplæring og lærestedenes.

Internasjonal forskning antyder at ”læring med IKT” best kan forstås ut fra beskrivelsesmodeller som legger vekt på forståelsen av kompleksitet, vekt på betydningen av kontekster og interaksjoner innad i praksiskulturer.”
(Min utheving.)

Fra http://www.ntnu.no/ikt/likt

Hver tredje elev har problemer

2009-09-21T21:28:00.002+02:00

”Hver tredje elev har store problemer på skolebenken, ifølge pedagogikkprofessor Peder Haug ved Høgskulen i Volda. Haug mener at dagens skole er konstruert slik at mellom en tredel og en firedel av elevene ikke passer inn.”

”Professor i pedagogikk, Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark, er enig. Elevene tilbringer mye mer tid på skolen i dag enn før og får man problemer på skolen, får det naturligvis store konsekvenser, sier Nordahl. Mer omsorg i skolen vil minke antall elever som føler seg utenfor, tror han. Norsk skole bør satse på fellesskap og mindre individualisert undervisning. Det er viktig å få lærere som kan vise nærhet og omsorg, og som bryr seg, sier Nordahl.”

Fra http://www.abcnyheter.no/node/91086

Barn bør spille dataspill

2009-09-19T12:53:00.009+02:00

"Barn som ikke spiller dataspill kan bli digitale analfabeter, advarer kulturavdelingen i Rogaland fylkeskommune.

For å kunne agere i dagens samfunn må du ha digital kompetanse, sier Ine Marit Torsvik Bertelsen i Rogaland fylkeskommune til Stavanger Aftenblad.

Hun sier at barn som ikke spiller dataspill kan bli hengende etter. Barn flest bør begynne å spille dataspill i tre-fireårsalderen, mener hun.

I Danmark er det undersøkelser som viser at digital analfabetisme koster samfunnet over 70 milliarder i året, sier Bertelsen."

(Fra NRK teksttv side 113, 19. september kl. 13:04.)

Bodø i solnedgang

2009-09-18T09:40:00.015+02:00

I disse regntunge dager er en solnedgang bare en drøm på våre trakter. Men på http://gigapix.no/gigapiksel/623/bod%c3%b8-i-solnedgang kan vi se hvordan solas spill over byen kan være. Legg merke til at nettstedet er en blogg.

På IKT1 tar og bruker vi mange bilder. Vi bruker dem i aviser, bildefortellinger, lysbildefremvisninger, film, nettsider, brukerveiledninger, regneark, undervisningsopplegg, rapporter og i vanlige presentasjoner med PowerPoint.

Eirik Helland Urke har fått utrolig mye ut av bildene sine. 645 bilder er satt sammen til ett stort bilde av Bodø. Du kan dra og zoome for å navigere. Overraskende skarpt på nært hold. Imponerende.

Over har jeg zoomet inn på huset mitt. Mange trær gjør at bare litt av taket og litt av garasjen vises. Det står to biler utenfor.

På gigapix.no kan du kikke nærmere på mange forskjellige steder og hendelser: Bergen, Ålesund, Trondheim, Stokmarknes (som Urke er fra), Oslo, Rygge Air Show 2009 og Cupfinalen 2008. Kos deg.

Fluesopp

2009-09-09T13:23:00.003+02:00

Bildet ble tatt på tur ned fra Junkerfjellet 6. september.

Hageskulpturer og barns bildebøker viser ofte gnomer og feer sittende på røde fluesopper. Det er heller uvanlig at andre sopper har denne rollen. I ”Alice i Eventyrland” av forfatteren Lewis Carroll, fortelles det om Alices mer eller mindre bisarre opplevelser i drømmeriket. Kålormen, som har en sentral rolle i historien, forteller Alice at hun kan bli vekselvis stor eller liten alt etter hvilken side av soppen hun spiser av. Alle spekulerer derfor i at Carroll må ha kjent til beretningene om bruk av rød fluesopp i Sibir, og dens evne til å forvrenge oppfatningen av størrelser.

Man finner også referanser i Super Mario-spillene hvor Mario/Luigi konsumerer den røde fluesoppen og vokser seg større. Tilfeldig, eller kanskje en referanse til noen av soppens hallusinogeneffekter som ofte forvrenger størrelser og gjør små ting store og store ting små. Man kan også helt tydelig se referansen til soppen i Smurfene, da husene som smurfene bor i faktisk er rød fluesopp.

Asterix & Obelix, styrkedrikken er sagt å ha litt av hvert med fluesoppen å gjøre, og den er som regel avbildet (som eneste sopp) i bladet på flere av bildene med skog.

Fra http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_fluesopp

Digitale verktøy i naturfag

2009-08-20T11:09:00.016+02:00

Boka "Grunnleggende ferdigheter i alle fag", redigert av Hilde Traavik, Oddrun Hallås og Anne Ørvig, har en god artikkel om "Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy i naturfag".

Wenche Erlien og Sonja M. Mork mener at arbeidet med digitale verktøy i naturfag kan knyttes til følgende tre hovedområder:

forsøk og feltarbeid: utforsking, måling, registrering, rapport-skriving

formidling og kommunikasjon: dokumentasjon, publisering, kritisk vurdering

visualisering og levendegjøring: animasjon, simulering, spill

Under hvert av områdene presenterer forfatterne konkrete tilnærminger og opplegg med koblinger til nettressurser som http://www.naturfag.no/, http://www.naturfag.no/digital
http://www.miljolare.no/
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/
http://www2.skolenettet.no/digitalebilder/
http://skolenettet.no/skoleavis
http://www.viten.no/

Bjørnar Alseth har i sin artikkel "Kompetanse og grunnleggende ferdigheter i matematikk" et avsnitt om bruk av digitale verktøy. Digitale verktøy brukes til regning, funksjonsanalyse og databehandling. Visuelle fremstillinger brukes i geometri.

Å bruke regnark i matematikkundervisningen har i følge Alseth tre hensikter :

lage budsjetter og regnskap
utvikle elevenes variabelbegrep
lage diagrammer

I regnearket utføres beregningene av formler. Endringer i inndata oppdateres umiddelbart. Slik kan f. eks. konsekvenser av renteutvikling simuleres.

Tabeller og diagrammer kan brukes i mange fag. Elevene kan samle inn data basert på spørreskjema, observasjoner, eksperimenter eller informasjonssøk.

ITU Mentor

2009-01-15T20:13:00.007+01:00

ITU Mentor er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Ved å bruke ITU Mentor kan skolens utviklingsplaner og strategier styrkes, for å sikre at skolen gir læring for fremtiden.

For å utvikle digital kompetanse, må elevene utvikle digitale ferdigheter, ha kunnskap om hvordan ferdighetene kan anvendes kreativt samt utvikle holdninger, digital dømmekraft og navigasjonsevne. Alle barn og unge må få mulighet til å utvikle en kompetanse som gjør at de kan mestre en digital hverdag i både utdanning, arbeid og hverdagsliv.
(Erstad, 2005.)

På nivå 1 har svært få elever ferdigheter eller kunnskaper som gjør dem i stand til å bruke digitale verktøy til læringsformål, til å finne og vurdere informasjon/kunnskap og til å bruke digitale verktøy til å løse faglige problemer.

På nivå 5 har alle elever solide ferdigheter og kunnskaper som gjør dem i stand
til å bruke IKT kreativt til læringsformål, til å finne og vurdere informasjon og kunnskap og til å bruke digitale verktøy til å løse faglige problemer. Lærerne har
klare pedagogiske strategier for hvordan de kan utnytte og videreutvikle elevenes digitale kompetanser innen alle sentrale områder og på tvers av fag.

Fra ITU Monitor.

Høstfarger

2008-09-16T11:19:00.004+02:00

Rypebær i Tjårrisdalen.

Oppdrag

2008-09-16T09:12:00.006+02:00

Oppdrag som metode og arbeidsmåte har i seg gamle og kjente elementer fra undervisning og læringsarbeid. Oppgaven, verktøyene og arbeidsmåten er bakt inn i oppgaveteksten. I tillegg kreves en dialog om kvalitetskriterier. De som skal utføre oppdraget må vite hva som skal være med i det de skal produsere og presentere – og så langt mulig hvordan dette blir vurdert.

Oppdraget vil ofte bli løst med en eller flere multimodale tekster. Slik vil elevenes arbeid med digitale verktøy gi flere og varierte tilnærminger. Dette vil for mange virke motiverende. Fire av de fem basisferdighetene er i alle fall med: lese, skrive, snakke, bruke digitale verktøy (integrert i fag).

De multimodale produktene egner seg utmerket i elevens digitale portefølje med tilhørende videre foredling. Gode produkter vil fremstå som pedagogisk tekst for økt læring.

I oppdragsjobbing

står faglige emner i sentrum, bruk av digitale verktøy skal fremme læring
får elevene oppdrag med strukturerte og definerte arbeidsoppgaver, tidsramma er oppgitt
jobbes det både individuelt og sammen
legges det til rette for idémyldring gjennom tankekart på papir eller digitalt
skal elevene levere digitale produkt, f. eks. avis, nettside, video
kan produktet ledsages av visning og muntlig formidling
er mange digitale verktøy tilgjengelige
foreligger det veiledninger til hjelp for å løse oppdraget
lagres produktene digitalt, åpent på web eller lukket i LMS
skal arbeidsmåten kunne overføres til alle fag og emner
satser vi på gratis programvare som kan lastes ned og installeres (på skolens og egne maskiner)
brukes IKT-verktøyene etter behov, man må ikke kunne ”alt” for å nyttiggjøre seg ulike program
samarbeid løfter hele gruppas digitale kompetanse gjennom legitim perifer deltakelse

(Fra Høiland & Wølner: Fra digital ferdighet til kompetanse, s. 113 – 116.)

Animert vikingtid

2008-09-09T09:51:00.010+02:00

Sjette trinn ved en skole i Oslo valgte å arbeide tverrfaglig med vikingtid og middelalder. Resultatet ble fire animasjonsfilmer. De laget dreiebok og kulisser. Bildene ble tatt med digitalt kamera, minst fire til hvert sekund film. "Elevene må finne opp og ned på et digitalt kamera, de må finne ut av hvordan bildene skal lastes inn på en pc, hvordan de skal lagres og hvordan det enkelte bilde kan settes sammen til en bildefortelling, som igjen til slutt skal bli en animasjonsfilm."

"Først var det mye blod og gørr i ... historiene, men så" ble det lagt mer "vekt på at til og med vikingene levde et helt vanlig hverdagsliv. Da endret historiene seg. Plutselig ble det mye kjærlighet i manuskriptene. Filmtitler som ”Dobbel blinddate” og ”Blodig klining på høyt nivå” taler sitt tydelige 2008-språk. Felles for nesten alle filmene er at det har noe med vann og hav å gjøre. At vikingene bodde ved, reiste over og levde av havet har alle fått med seg. I filmen ”Vikingtid vs nåtid” møter et ekte vikingskip nåtidens Color Line, det kan neppe gå så bra….for Color Line."

Se utdanningsnytt.no.

Bodømarka 21. oktober

2007-10-21T15:28:00.001+02:00

Dagens tur med Dina, fremstilt med Photo Story 3 av 14 bilder tatt med mitt Ixus 800IS. Kvaliteten som video i Blogger er vesentlig dårligere enn visning direkte i Media Player, for der er bildene nesten like skarpe som originalene.

GNU fri dokumentasjonslisens

2007-10-20T15:28:00.000+02:00

Gir fri adgang til å bruke tekst, bilder og annet innhold på samme måte som fri programvare som har en fri lisens. Det forstås slik at innhold kan kopieres, modifiseres og redistribueres så lenge brukerne gir sine brukere de samme rettighetene, og så lenge kilden krediteres.

Myldre.org

2007-10-20T15:18:00.000+02:00

Myldre.org er en nasjonal ide- og ressursbank for lærere. Ideen bak nettstedet er å dele ressurser effektivt, og å være en hjelp i lærernes IKT-hverdag. Det er nå over 2000 lærere som er medlemmer på Myldre, og nettstedet vokser stadig.

All tekst på Myldre, og mesteparten av bilder (inklusive det til høyre) og annet innhold, dekkes av GNU Free Documentation License (GFDL).

Frykter nye medievaner

2007-10-16T00:05:00.000+02:00

Internasjonale medietoppledere ser på brukergenerert innhold som den største trusselen for medie- og underholdnings-industrien.

Accenture gjennomfører årlig en undersøkelse blant toppledere innen media- og underholdnings-industrien, hvor vekststrategiene for selskaper i bransjen kartlegges.

Årets undersøkelse viser at brukere med evnen og viljen til å lage sitt eget innhold, ses på som en av de største truslene, og en fjerdedel vet ikke hvordan deres selskap vil tjene penger på brukergenerert innhold.

Blant annet YouTube, podcasting og blogging har ført til 57 prosent av de spurte ser på den voldsomme økningen av brukerskapt innhold som en av de tre største utfordringene de har med å gjøre i dag.

Mange frykter også at den økte oppmerksomheten og fokuset på brukergenerert innhold kommer til å gå utover andre typer medieinnhold.

(Mer her.)

Quiz i Aftenposten

2007-09-07T22:31:00.001+02:00

Aftenposten tilbyr quiz på nyheter, skoleemner og reise.

Bilder i PhotoShow

2007-09-07T13:02:00.001+02:00

Læring?

2007-09-03T11:31:00.001+02:00

Hvordan skal vi klare å skille mellom aktivitet, deltakelse og læring? Hvem skal gjøre denne distinksjonen? I en tradisjonell, encyklopedisk tenking er ikke dette noe stort dilemma, da har en "lært" dersom en reproduserer faktakunnskap fra læreboka og blir premiert (med karakterer) i forhold til det.
Men flere og flere ser at denne tenkinga ikke holder når vi snakker om læring i dagens nettverkssamfunn, der Internett som et globalt, kulturelt verktøy utfordrer våre etablerte stereotypier.

Hos oss (i Norge) er forutsetningene: høy teknologitetthet, relativt høy digital kompetanse i befolkningen, den historiske milepælen at digital kompetanse har blitt den femte basiskompetansen i læreplanen, de unge sin massive bruk av teknologi i hverdagen, samt skolene sin vegring og vansker med å integrere IKT pedagogisk.
En konsekvens av denne situasjonen er at ungdom lever en online-tilværelse utenfor skolen, med tett bruk av teknologi (bredbånd, digitale læremidler og mobiltelefoner) døgnet rundt. De blir digitalt selvsikre individer som deltar i økende grad på uformelle læringsarenaer. Når disse screenagers når 21-årsalderen, har han/hun brukt 15.000 timer til formell utdanning, 20.000 timer foran tv-en og 50.000 timer foran pc-en (fra en britisk rapport). Disse uformelle læringsarenaene og ”ut-av-skolen”-læringa eskalerer kontinuerlig, men skolen sin respons til denne utviklinga er passiv og statisk, med en svært avgrenset IKT-bruk.

Vi ser at elever med IOP som ikke mestrer lesing og skriving på skolen chatter i vei og sender tekstmeldinger utenfor skolen sine vegger. Vi ser at ungdommer som har store problemer med matematikk på skolen handler rimelige datamaskiner og musikk i nettbutikker, basert på kalkulasjoner med omregning av valuta, tollavgifter og hva de tjener på å handle på nettet versus i butikk. Vi ser at elever som ikke mestrer engelskfaget på skolen (og får dårlige karakterer) kommunisere daglig på engelsk med epost, blogg og chat med engelskspråklige venner rundt omkring i verden.

Felles for eksemplene over er at de er situert i en kontekst som gir mening for ungdommene, og som er knyttet til deres livsverden – en kontekst som er reell for dem. I tillegg kan de bruke de hjelpemidler de trenger i den aktuelle situasjonen, og slik blir ikke læringa dekontekstualisert og dekomponert.

(Fra Rune Krumsvik: Skulen og den digitale læringsrevolusjonen, s 203 - 207.)

Vær forsiktig

2007-09-02T15:52:00.000+02:00

Internett blir mer og mer åpent, og med blogger og nettsamfunn er det enkelt for hvem som helst å publisere informasjon.
Mye av praten fra gutterommet er blitt flyttet ut på Internett, det samme skjer nå med hviskingen og tiskingen i gangene på jobben. Noen legger ukritisk ut informasjon om seg selv, kollegaer og arbeidsplassen. Det kan skade andre eller koste deg jobben. Sensitiv informasjon har ingen ting i slike kanaler å gjøre. Derfor må det utvikles holdninger og digital kompetanse også på dette området.

Fra Aftenposten.

Internett og fusk

2007-08-30T21:32:00.000+02:00

I en artikkel på nettsida til Landslaget for medieundervisning skriver Jan-Arve Overland (JaO) om fusk med bruk av Internett. Elevene leverer besvarelser med innhold som de har kopiert fra Internett. Men er problemet Internett eller læringsprosessene i skolen?
Med pedagogiske grep kan man løse problemet. En svensk "jukse-ekspert" har 10 råd.

Breathing Earth

2007-08-30T21:19:00.000+02:00

På JaO`s Blogg kom jeg over en link til en animasjon som viser CO2-utslipp og antall fødsler og dødsfall fortløpende. Se BreathingEarth.

Pc-er ut av undervisningen

2007-08-24T18:39:00.001+02:00

Mens politikerne i Norge ivrer for at elever i videregående skole skal få egne bærbare datamaskiner, fjernes bærbare pc-er fra klasserom i USA.

Erfaringen til ei som har drevet kursing og veiledning av lærere i bruk av nye medier er: De bærbare datamaskinene er fine spillemaskiner for de unge, men de avleder undervisningen. Dessuten har maskinene stadig feil som må rettes. Det er også knyttet et sikkerhetsproblem til bruken. De unge knekker skolens interne sikkerhetssystem, noe som gir skoleledelsen mye ekstraarbeid.

En talsmann for skolemyndighetene i delstaten New York sier at de digitale læreprogrammene har vist ikke å ha noen nytte. Hva verre er, de kan være skadelige, fordi elevene bruker ikke maskinene til det faglige, til læring. De er heller inne på andre nettsteder. Alle forsøk på å unngå at dette skjer, har vært mislykket. Han har fått melding fra lærerne at elevenes bruk av datamaskiner har gjort det vanskeligere å undervise.

Det er tidligere publisert at elever som bruker datamaskiner, har fått bedre score på Pisa-testene. Nyere analyser av resultatene har vist at dette er feil. Det er ingen påviselig sammenheng mellom datamaskinbruk og testresultater.

Etter den store uenighet som nå synes å råde om bruk av bærbare datamaskiner i skolen, ville det kanskje være en idé å hente fram det spørsmålet den danske undervisningsministeren Margrethe Vestager stilte for ei tid siden under en konferanse i Norge: ”Nå er det på tide å spørre oss om hva datamaskiner ikke kan brukes til”.

Fra http://www.utdanning.ws/templates/udf____14837.aspx

"Skolen sliter med en myte om at dersom alle sitter stille på rekke og rad og lytter til den voksne læreren, da foregår det læring."
(Solfrid Grødahl i Bedre skole, 1/2001)

Hvilke helt avgjørende sider ved læring og pc-bruk er ikke med i fortellinga fra USA?

På Keiservarden

2007-08-22T19:58:00.001+02:00

Professor mener wiki vil erstatte lærebøker

2007-08-19T19:19:00.000+02:00

Lærebøker er dyre å produsere, og de fleste blir fort utdaterte. Mange mener det burde satses mer på å bruke IT-teknologi istedenfor bokformatet. En av de mest aktuelle teknologiene for dette, er redigerbare wiki-systemer. Det mest kjente systemet er naturligvis Wikipedia, det nettbaserte leksikonet som hvem som helst kan redigere, men wikier blir stadig mer utbredt også i andre sammenhenger.

Gerald Kane har eksperimentert med wiki-systemer som en del av undervisningsmaterialet. Han baserer nå sin undervisning på en wiki-løsning fra SocialText. Istedenfor bare å være et tillegg til pensumlisten, er det i wiki-systemet hovedstoffet ligger.

"Wikien har blitt et robust verktøy og det har endret måten jeg underviser på. Det går spesielt på det jeg nå er mer enn guide for studenene, enn en foredragsholder. Wikien er nå basisen og plattformen som klassen min baserer seg på", sier Kane til amerikanske Computerworld.

Systemet inneholder ikke bare pensumet. Studentene kan også bruke den til å legge ut sine besvarelser før de leverer de inn, slik at medstudenter kan komme med innspill før den skal vurderes for karakter.

Se http://www.digi.no/php/art.php?id=393231

Bugården ungdomsskole

2007-08-19T15:40:00.000+02:00

Bugården ungdomsskole i Sandefjord bruker blogg som grensesnitt til elevenes arbeider og kommentarer. Webloggen er laget med programvaren Movable Type (freeware, alternativer er Greymatter og Live Journal). Det er viktig ved valg av programvare at muligheten til å plassere bloggene på egen server er til stede. Bare på den måten får skolen full kontroll med elevenes arbeider.
Se http://bugarden.com/main/.

Internett i undervisningen

2007-08-19T15:24:00.000+02:00

Internett som informasjonskilde er mye brukt i norsk skole. Mange opplever det som frustrerende at informasjonen er usystematisk og av variabel kvalitet. Dette gjelder særlig de som ser på kunnskap som noe kan kopieres, huskes og reproduseres.

I arbeidet med å utvikle god praksis for bruk av søkemotorer og nettsider er følgende interessant:

Hvordan bruker elever søkemotorer og stoff de finner på Internett?

Hvordan støtter læreren elevenes arbeid med stoff de finner på Internett?

Hvilke konsekvenser har dette for elevenes læringsresultat?

Hvordan utvikles elevenes evne til vurdering og bearbeiding av informasjon de finner på Internett?

Hvordan evner elevene å integrere eller vurdere informasjon de finner i lys av annen relevant kunnskap?

(Stort sett fra fra ITUs forskningssatsing Fremtidens lærings-omgivelser.)

Pedagogisk bruk av digitale læringsplattformer

2007-08-19T10:26:00.000+02:00

Et stort antall utdanningsinstitusjoner har digitale læringsplattformer (ClassFronter, it's learning, Blackboard, First Class, Moodle). Mye tyder på at potensialet ikke utnyttes, særlig mulighetene for samarbeidslæring og kunnskapsdeling - elementer sentrale for utvikling av produktive læringsmiljøer.

Hva er de pedagogiske mulighetene med læringsplattformer, og hvordan kan disse tas i bruk og integreres i læringsarbeidet?

Hva er sammenhengen mellom de muligheter plattformen gir og institusjonelle rammer og forventninger til elever og lærere?

Hvilken betydning har dette for hvordan plattformen tas i bruk?

Hvordan kan læringsplattformer tas i bruk som en del av en innovativ pedagogisk praksis?

Er det andre verktøy enn læringsplattformer som kan brukes for å gi støtte for samarbeid og kunnskapsdeling, f. eks. blogg, wikier eller nettsider?

Hva er disse verktøyene eventuelt bedre til enn lærings-plattformene?

Hva er nødvendig for å oppnå best mulig fleksibilitet, personlig læring og differensiering?

(Stort sett fra fra ITUs forskningssatsing Fremtidens lærings-omgivelser.)

Lærerprofesjonen og IKT

2007-08-19T10:18:00.001+02:00

Hvordan utvikles lærerstudenters kompetanse når det gjelder IKT i læring og undervisning?
Hva skjer i skjæringspunktene mellom lærerutdanning og praksisfelt med bruk av IKT i læring og utvikling av digital kompetanse?
Hva skjer i overgangsfasen mellom lærerutdanning og yrkespraksis med lærernes evne til å integrere IKT i læring og undervisning?
Hvordan videreutvikles, endres eller hindres lærernes kompetanse i å tilrettelegge for læring med digitale medier når de møter praksissituasjoner i skolen?
Hvordan kan lærere benytte kunnskaper, interesser og ferdigheter elever utvikler i fritiden mer aktivt inn i sin undervisningspraksis for å gjøre undervisningen mer realistisk og relevant for elevene?

(Spørsmål fra ITUs forskningssatsing Fremtidens lærings-omgivelser.)

dubestemmer.no

2007-08-16T19:29:00.000+02:00

Nettsida handler om personvern. Det handler om hvordan opplysninger om deg kan bli brukt av andre, og hvordan du kan ta kontroll over disse opplysningene.

Skolen er grusomt kjedelig – av og til. Fristelsen til å dukke ned bak skjermen og finne på noe morsommere kan være stor. Men selv om du sitter i en krok og ingen kikker deg over skulderen, er det mange som kan se hva du gjør.

Filmsnuttene er ypperlige som triggere til diskusjoner.

Filmen Portfolio - å se sin læring

2007-08-16T19:16:00.000+02:00

Multimediabyån har produsert en inspirasjonsfilm om bruk av digitale mapper. I filmen treffer du Nina på 10 år som på en selvfølgelig måte bruker informasjonsteknologi både til kommunikasjon og i skapende virksomhet. Som voksen blir man imponert av å se hvordan elevene på en-to-tre handterer den nye teknologien til å skape og for å dokumentere sine fremskritt. Se filmen på ca. 23 minutter og kommenter.

Åpne mapper

2007-08-10T12:32:00.000+02:00

Dagens unge er storbrukere av digitale hjelpemidler og Internett. Å arbeide med åpne digitale mapper i skolen er viktig. Viktig for foreldre/foresatte og for eleven selv. For læreren er utfordringen å finne skjæringspunktet mellom tradisjonell skole og digitalt samfunn. Lærerne bør passe seg for å styre bruken for mye og heller forsøke å føle på hvordan eleven tenker. Mange elever kan kodene bedre enn lærerne.
Et personlig nettsted er personlig og bør fortsette å være det.

Per Louis Haugen på http://www.bugarden.com/homepage/om/

Digitale mapper

2007-08-10T12:01:00.000+02:00

”Digitale mapper er et relativt nytt begrep i norsk skole. I Program for Digital kompetanse 2004-2008 og Stortingsmelding 30 er begrepet brukt, men det finnes så langt ingen nasjonal standard for hvordan digitale mapper skal bygges opp og benyttes i skolen. Det vi vet er at det skal være en vurderingsform innen 2008. Gjennom Kunnskapsløftet som trer kraft høsten 2006 har digital kompetanse for alvor blitt satt på dagsorden. Som femte grunnleggende ferdighet skal nå IKT for alvor integreres i fagene. Å ta i bruk digitale mapper som både arbeidsmetode og vurderingsform vil etter min mening imøtekomme dette på en utmerket måte.”

Dette skriver Lise Hellerud på nettstedet Digitalemapper.org.

Overraskende lite bruk av ikt i skolen

2007-08-10T12:00:00.001+02:00

Halvparten av landets elever bruker pc i opplæringa mindre enn en time i uka. Rundt 100.000 elever bruker ikke datamaskin i det hele tatt i opplæringa. Det viser den digitale tilstandsrapporten fra ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, ved UiO).

De fleste elevene har personlige mapper på skolenes pc-er hvor de kan lagre arbeidene sine. Denne muligheten blir i oppsiktsvekkende lav grad utnyttet. Mindre enn en av ti elever bruker digitale mapper systematisk.

Av Fred Harald Nilssen på http://www.utdanning.ws/templates/udf____4456.aspx

Mappevurdering kan bli ei sovepute

2007-08-10T11:55:00.000+02:00

Mappevurdering kan for mange elever være ei skikkelig sovepute. Hva vet læreren om hvordan fyllstoffet i denne mappen er hentet inn. Mange elever henter avskrift hos hverandre eller finner svar på sine oppgaver fra nettet eller andre medier som de direkte kopierer fra uten å lese innholdet.
Jeg har flere ganger opplevd å få inn hjemmeoppgaver/gruppe-oppgaver med besvarelser som eleven ikke skjønte noe av. Min erfaring er at det finnes en god del late "haikere" blant elevene, det vil si de som henger seg på det som andre har skrevet.

Av Rune Bjarghov på http://www.utdanning.ws/templates/udf____3180.aspx