Aftenposten tilbyr quiz på nyheter, skoleemner og reise.
En blogg for å vise hva blogg kan være og med bruk av IKT og digitale medier som tema. Kan det bli læring av slikt?
fredag 7. september 2007
mandag 3. september 2007
Læring?
Hvordan skal vi klare å skille mellom aktivitet, deltakelse og læring? Hvem skal gjøre denne distinksjonen? I en tradisjonell, encyklopedisk tenking er ikke dette noe stort dilemma, da har en "lært" dersom en reproduserer faktakunnskap fra læreboka og blir premiert (med karakterer) i forhold til det.
Men flere og flere ser at denne tenkinga ikke holder når vi snakker om læring i dagens nettverkssamfunn, der Internett som et globalt, kulturelt verktøy utfordrer våre etablerte stereotypier.
Hos oss (i Norge) er forutsetningene: høy teknologitetthet, relativt høy digital kompetanse i befolkningen, den historiske milepælen at digital kompetanse har blitt den femte basiskompetansen i læreplanen, de unge sin massive bruk av teknologi i hverdagen, samt skolene sin vegring og vansker med å integrere IKT pedagogisk.
En konsekvens av denne situasjonen er at ungdom lever en online-tilværelse utenfor skolen, med tett bruk av teknologi (bredbånd, digitale læremidler og mobiltelefoner) døgnet rundt. De blir digitalt selvsikre individer som deltar i økende grad på uformelle læringsarenaer. Når disse screenagers når 21-årsalderen, har han/hun brukt 15.000 timer til formell utdanning, 20.000 timer foran tv-en og 50.000 timer foran pc-en (fra en britisk rapport). Disse uformelle læringsarenaene og ”ut-av-skolen”-læringa eskalerer kontinuerlig, men skolen sin respons til denne utviklinga er passiv og statisk, med en svært avgrenset IKT-bruk.
Vi ser at elever med IOP som ikke mestrer lesing og skriving på skolen chatter i vei og sender tekstmeldinger utenfor skolen sine vegger. Vi ser at ungdommer som har store problemer med matematikk på skolen handler rimelige datamaskiner og musikk i nettbutikker, basert på kalkulasjoner med omregning av valuta, tollavgifter og hva de tjener på å handle på nettet versus i butikk. Vi ser at elever som ikke mestrer engelskfaget på skolen (og får dårlige karakterer) kommunisere daglig på engelsk med epost, blogg og chat med engelskspråklige venner rundt omkring i verden.
Felles for eksemplene over er at de er situert i en kontekst som gir mening for ungdommene, og som er knyttet til deres livsverden – en kontekst som er reell for dem. I tillegg kan de bruke de hjelpemidler de trenger i den aktuelle situasjonen, og slik blir ikke læringa dekontekstualisert og dekomponert.
(Fra Rune Krumsvik: Skulen og den digitale læringsrevolusjonen, s 203 - 207.)
Men flere og flere ser at denne tenkinga ikke holder når vi snakker om læring i dagens nettverkssamfunn, der Internett som et globalt, kulturelt verktøy utfordrer våre etablerte stereotypier.
Hos oss (i Norge) er forutsetningene: høy teknologitetthet, relativt høy digital kompetanse i befolkningen, den historiske milepælen at digital kompetanse har blitt den femte basiskompetansen i læreplanen, de unge sin massive bruk av teknologi i hverdagen, samt skolene sin vegring og vansker med å integrere IKT pedagogisk.
En konsekvens av denne situasjonen er at ungdom lever en online-tilværelse utenfor skolen, med tett bruk av teknologi (bredbånd, digitale læremidler og mobiltelefoner) døgnet rundt. De blir digitalt selvsikre individer som deltar i økende grad på uformelle læringsarenaer. Når disse screenagers når 21-årsalderen, har han/hun brukt 15.000 timer til formell utdanning, 20.000 timer foran tv-en og 50.000 timer foran pc-en (fra en britisk rapport). Disse uformelle læringsarenaene og ”ut-av-skolen”-læringa eskalerer kontinuerlig, men skolen sin respons til denne utviklinga er passiv og statisk, med en svært avgrenset IKT-bruk.
Vi ser at elever med IOP som ikke mestrer lesing og skriving på skolen chatter i vei og sender tekstmeldinger utenfor skolen sine vegger. Vi ser at ungdommer som har store problemer med matematikk på skolen handler rimelige datamaskiner og musikk i nettbutikker, basert på kalkulasjoner med omregning av valuta, tollavgifter og hva de tjener på å handle på nettet versus i butikk. Vi ser at elever som ikke mestrer engelskfaget på skolen (og får dårlige karakterer) kommunisere daglig på engelsk med epost, blogg og chat med engelskspråklige venner rundt omkring i verden.
Felles for eksemplene over er at de er situert i en kontekst som gir mening for ungdommene, og som er knyttet til deres livsverden – en kontekst som er reell for dem. I tillegg kan de bruke de hjelpemidler de trenger i den aktuelle situasjonen, og slik blir ikke læringa dekontekstualisert og dekomponert.
(Fra Rune Krumsvik: Skulen og den digitale læringsrevolusjonen, s 203 - 207.)
søndag 2. september 2007
Vær forsiktig
Internett blir mer og mer åpent, og med blogger og nettsamfunn er det enkelt for hvem som helst å publisere informasjon.
Mye av praten fra gutterommet er blitt flyttet ut på Internett, det samme skjer nå med hviskingen og tiskingen i gangene på jobben. Noen legger ukritisk ut informasjon om seg selv, kollegaer og arbeidsplassen. Det kan skade andre eller koste deg jobben. Sensitiv informasjon har ingen ting i slike kanaler å gjøre. Derfor må det utvikles holdninger og digital kompetanse også på dette området.
Fra Aftenposten.
Mye av praten fra gutterommet er blitt flyttet ut på Internett, det samme skjer nå med hviskingen og tiskingen i gangene på jobben. Noen legger ukritisk ut informasjon om seg selv, kollegaer og arbeidsplassen. Det kan skade andre eller koste deg jobben. Sensitiv informasjon har ingen ting i slike kanaler å gjøre. Derfor må det utvikles holdninger og digital kompetanse også på dette området.
Fra Aftenposten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)