Quiz i Aftenposten

Aftenposten tilbyr quiz på nyheter, skoleemner og reise.

Bilder i PhotoShow

Læring?

Hvordan skal vi klare å skille mellom aktivitet, deltakelse og læring? Hvem skal gjøre denne distinksjonen? I en tradisjonell, encyklopedisk tenking er ikke dette noe stort dilemma, da har en "lært" dersom en reproduserer faktakunnskap fra læreboka og blir premiert (med karakterer) i forhold til det.
Men flere og flere ser at denne tenkinga ikke holder når vi snakker om læring i dagens nettverkssamfunn, der Internett som et globalt, kulturelt verktøy utfordrer våre etablerte stereotypier.

Hos oss (i Norge) er forutsetningene: høy teknologitetthet, relativt høy digital kompetanse i befolkningen, den historiske milepælen at digital kompetanse har blitt den femte basiskompetansen i læreplanen, de unge sin massive bruk av teknologi i hverdagen, samt skolene sin vegring og vansker med å integrere IKT pedagogisk.
En konsekvens av denne situasjonen er at ungdom lever en online-tilværelse utenfor skolen, med tett bruk av teknologi (bredbånd, digitale læremidler og mobiltelefoner) døgnet rundt. De blir digitalt selvsikre individer som deltar i økende grad på uformelle læringsarenaer. Når disse screenagers når 21-årsalderen, har han/hun brukt 15.000 timer til formell utdanning, 20.000 timer foran tv-en og 50.000 timer foran pc-en (fra en britisk rapport). Disse uformelle læringsarenaene og ”ut-av-skolen”-læringa eskalerer kontinuerlig, men skolen sin respons til denne utviklinga er passiv og statisk, med en svært avgrenset IKT-bruk.

Vi ser at elever med IOP som ikke mestrer lesing og skriving på skolen chatter i vei og sender tekstmeldinger utenfor skolen sine vegger. Vi ser at ungdommer som har store problemer med matematikk på skolen handler rimelige datamaskiner og musikk i nettbutikker, basert på kalkulasjoner med omregning av valuta, tollavgifter og hva de tjener på å handle på nettet versus i butikk. Vi ser at elever som ikke mestrer engelskfaget på skolen (og får dårlige karakterer) kommunisere daglig på engelsk med epost, blogg og chat med engelskspråklige venner rundt omkring i verden.

Felles for eksemplene over er at de er situert i en kontekst som gir mening for ungdommene, og som er knyttet til deres livsverden – en kontekst som er reell for dem. I tillegg kan de bruke de hjelpemidler de trenger i den aktuelle situasjonen, og slik blir ikke læringa dekontekstualisert og dekomponert.

(Fra Rune Krumsvik: Skulen og den digitale læringsrevolusjonen, s 203 - 207.)

Vær forsiktig

Internett blir mer og mer åpent, og med blogger og nettsamfunn er det enkelt for hvem som helst å publisere informasjon.
Mye av praten fra gutterommet er blitt flyttet ut på Internett, det samme skjer nå med hviskingen og tiskingen i gangene på jobben. Noen legger ukritisk ut informasjon om seg selv, kollegaer og arbeidsplassen. Det kan skade andre eller koste deg jobben. Sensitiv informasjon har ingen ting i slike kanaler å gjøre. Derfor må det utvikles holdninger og digital kompetanse også på dette området.

Fra Aftenposten.