De fem er svært ulike i sine fokus og uttrykk og beskrives
som bondeblogger, mammablogger, moteblogger, treningsblogger
og altmuligblogger. Etikettene
er ikke like presise for alle. Noen av dem kan kanskje ha funnet sin bås, mens for
eksempel Kubonden (bondebloggeren) er mer frittgående. Bjørn-Ivar (treningsbloggeren) har også et skrått
blikk på sin egen "galskap". Tre
er helt unge og to er godt voksne. Det gjør stor forskjell.
For norsklærere (er vi ikke alle det?) er det spennende å
legge merke til hvordan særlig de unge skriver. For å bli god til å skrive må
du lese mye. Ikke minst bør du kunne legge merke til språkets kvaliteter (og
eventuelt mangel på sådanne). Det hevdes at autentisk skriving skjerper
interessen for rettskriving. Når andre skal lese deg, er det viktig at språket
er korrekt. Er det slik at de som skriver godt, også formelt, kan videreutvikle
skriftspråket sitt selv, mens de som ikke har god nok "teknikk"
trenger hjelp? Hvis en elev (i ungdomsskolen eller videregående skole) ikke
klarer å skille mellom godt og mindre godt språk hos andre og seg selv –
hvordan skal de da bli bedre skrivere? Det er (svært) begrenset hvor fort du
kan svømme hvis teknikken ikke er god nok. Hvordan skape treningsprogram med
mål og mening for eleven?
Blogging er også forteller- og formidlingsglede. Det er
svært interessant at et uferdig skriftspråk tydeligvis ikke ødelegger den. Hva
er et kreativt uttrykk? Et blogginnlegg, som ofte er en sammensatt tekst, kan
være unikt og godt selv om det forekommer skrivefeil. Det viktigste er at folk
vil fortelle. Hvis vi hører eller leser oppmerksomt og kommenterer positivt, forsetter de å
utvikle sine tanker og kanskje sitt språk?
Jeg merker meg uttalelser om bruk av bilder. Motebloggeren forteller
at hun hadde en blogg tidligere, men den ble det ikke noe av fordi hun ikke
hadde godt nok fotoutstyr. "Du får ikke lesere av iPhone-bilder
liksom." Hun mener det er viktig å begrense teksten og ha flere bilder. "Når
jeg leser blogger, ser jeg bare på bildene. Kanskje ungdommer ikke er så glad i
å lese?"
Også altmuligbloggeren har hatt flere blogger. Nå er han mer
seriøs og har mye bedre kamera. Han oppdaterer bare når det har skjedd noe
spesielt som han kan formidle på en positiv måte.
Bondebloggeren er lidenskapelig fotograf og prioriterer også
bilder foran lange tekster. Dette ble en litt lang tekst uten at jeg har tenkt
på bilder – før nå. Hva kan passe til dette innlegget?
