Alle har en blogg

Overskrifta er fra Avisa Nordland. Avisen hadde lørdag 5. oktober blogging som tema i sitt helgemagasin. Over seks sider forteller fem bloggere om hvorfor, hva og hvordan de publiserer.

De fem er svært ulike i sine fokus og uttrykk og beskrives som bondeblogger, mammablogger, moteblogger, treningsblogger og altmuligblogger. Etikettene er ikke like presise for alle. Noen av dem kan kanskje ha funnet sin bås, mens for eksempel Kubonden (bondebloggeren) er mer frittgående.  Bjørn-Ivar (treningsbloggeren) har også et skrått blikk på sin egen "galskap".  Tre er helt unge og to er godt voksne. Det gjør stor forskjell.

For norsklærere (er vi ikke alle det?) er det spennende å legge merke til hvordan særlig de unge skriver. For å bli god til å skrive må du lese mye. Ikke minst bør du kunne legge merke til språkets kvaliteter (og eventuelt mangel på sådanne). Det hevdes at autentisk skriving skjerper interessen for rettskriving. Når andre skal lese deg, er det viktig at språket er korrekt. Er det slik at de som skriver godt, også formelt, kan videreutvikle skriftspråket sitt selv, mens de som ikke har god nok "teknikk" trenger hjelp? Hvis en elev (i ungdomsskolen eller videregående skole) ikke klarer å skille mellom godt og mindre godt språk hos andre og seg selv – hvordan skal de da bli bedre skrivere? Det er (svært) begrenset hvor fort du kan svømme hvis teknikken ikke er god nok. Hvordan skape treningsprogram med mål og mening for eleven?

Blogging er også forteller- og formidlingsglede. Det er svært interessant at et uferdig skriftspråk tydeligvis ikke ødelegger den. Hva er et kreativt uttrykk? Et blogginnlegg, som ofte er en sammensatt tekst, kan være unikt og godt selv om det forekommer skrivefeil. Det viktigste er at folk vil fortelle. Hvis vi hører eller leser oppmerksomt og kommenterer positivt, forsetter de å utvikle sine tanker og kanskje sitt språk?

Jeg merker meg uttalelser om bruk av bilder. Motebloggeren forteller at hun hadde en blogg tidligere, men den ble det ikke noe av fordi hun ikke hadde godt nok fotoutstyr. "Du får ikke lesere av iPhone-bilder liksom." Hun mener det er viktig å begrense teksten og ha flere bilder. "Når jeg leser blogger, ser jeg bare på bildene. Kanskje ungdommer ikke er så glad i å lese?"

Også altmuligbloggeren har hatt flere blogger. Nå er han mer seriøs og har mye bedre kamera. Han oppdaterer bare når det har skjedd noe spesielt som han kan formidle på en positiv måte.

Bondebloggeren er lidenskapelig fotograf og prioriterer også bilder foran lange tekster. Dette ble en litt lang tekst uten at jeg har tenkt på bilder – før nå. Hva kan passe til dette innlegget?