Tankekart for læring

"Mats Lund (23) var en skoletaper. Han trodde ikke at det var mulig å mestre skolen. Nå har Mats lagt om studiene og begynt med tankekart. Det har gjort studiene artig, og læringseffekten mangedoblet"

"Tankekartene kan brukes overalt. Det er sinnsykt lærerikt. Når du får ei ny bok så går du gjennom innholdet. Du skriver hva det første kapittelet heter, og tar for deg handlingen i underoverskrifter. Da først kan du begynne å lære, sier han."

"Han lærte også hvordan man kan samarbeide med andre. Ved å ta for seg hvert sitt kapittel i ei bok, og deretter dele det de har lært. Da kan du redusere arbeidsmengden til hver enkelt elev med 80 prosent."

"Det er artig å lage tankekart i ulike farger. Jeg tenker med gru på hvordan det var tidligere, da jeg satt og noterte med gråblyanten og pennen. Tankekartsystemet er så mye mer lærerikt. Jeg prater med meg selv når jeg lærer, og stiller meg spørsmål, sier han.

Jeg har også lært å tenke i bilder når jeg leser. Det er så mye lettere å tenke ut fra det bildet når du skal lære ting videre, sier han."

Fra Vesterålen Online. 

Skriveprosessen

Pep talk og strategi for arbeid med eksamensoppgaver. Mye fornuftig å nyttig om balet med å få ferdig en god tekst eller presentasjon. Ikke undervurder research-delen.

Min første PowToon

Når man skal lære seg noe nytt, typisk ett eller annet i en applikasjon, går man gjennom ulike stadier før man konkluderer. Nysgjerrighet og forhåpninger kan beskrive den første tilnærminga. Dette går gjerne over i en mer forbeholden pessimisme (nei, hvis det er sånn) før irritasjon og oppgitthet kommer sigende. Det er da man ikke skal gi opp, for utholdenheten belønnes med at forvirringa avtar. Oi, var det ikke verre. Dette kan jeg jo bruke til ... litt av hvert.

Jeg fikk god hjelp av PowToons Tutorials og videoer på YouTube.

Sosiale medier

Databruk i skolen går ned

I går kveld var det på i Kveldsnytt på NRK et innslag om databruk i skolen. Direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen fortalte at den siste Monitor-rapporten viser en nedgang i databruk i skolen siden 2011."Dette til tross for at tilgangen på teknologi er god i norsk skole og at det er et uttrykt mål i læreplanen at digitale ferdigheter skal prioriteres."

"87 prosent av norske sjuendeklassinger og 76 prosent av niendeklassingene bruker datamaskin mindre enn tre timer i uka i klasserommet." For alle undersøkte trinn er matematikk det faget der digitalt verktøy er minst brukt i undervisningen. Blant 7.-klassingene sier for eksempel 84,6 prosent at de sjelden eller aldri bruker datamaskin i mattetimene.

Ingebretsen sier at dette er svært oppsiktsvekkende. "Han henviser til OECDs nye PISA-undersøkelse som viser at norske elevers prestasjoner i matematikk har gått ned siden forrige undersøkelse i 2009."

"Monitor 2013 har kartlagt elever i 7. klasse, 9. klasse og i 2. trinn på videregående skole. Målet er blant annet å se i hvilken grad informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er integrert i norske skoler. Bakgrunnen er uomtvistelige fakta som at IKT får en stadig mer sentral posisjon i arbeidslivet. Ifølge den europeiske studien Eurodice 2010 forventer 94 prosent av arbeidsgiverne at nye arbeidstakere skal beherske digitalt verktøy."

"Morgendagens arbeidstakere, dagens skoleungdom, blir ofte beskrevet som digitalt innfødte. Men et storforbruk av sosiale medier, spill og andre typer underholdning betyr ikke automatisk at de mestrer den skolerettede bruken av IKT slik dette beskrives i kompetansemålene i læreplanen."

"I Monitor 2013 kommer det fram at ni av ti lærere bruker IKT for å gjøre elevene mer interessert i faget og for å variere undervisningen. Åtte av ti lærere sier at bruk av IKT gjør det enklere å aktivisere elevene og differensiere mellom elevene. Elevene har samme syn: Omtrent åtte av ti er helt eller delvis enig i at deres databruk på skolen er nyttig for å lære, gjør det enklere å lære og gir mer lærelyst."

"Vi vet fra den omfattende SMIL-studien i Norge at læreren er en viktig digital rollemodell. Digitalt verktøy vil ikke bli brukt i undervisningen, hvis ikke læreren går foran. Når læreren har god digital kompetanse, gjenspeiles det i elevenes læring. Det er svært viktig at lærerutdanningene nå klarer å gi studentene kunnskap om hvordan de skal bruke IKT for å gjøre matematikk mer engasjerende og motiverende."

"En oppdatert innføring i IKT på lærerstudiene ville trolig heve statusen til utdanningen. Felles for de landene som har gjort det bra i PISA-undersøkelsen de siste 20-30 årene, er at lærerutdanningene har høy status."
(Fra https://iktsenteret.no/aktuelt/databruken-i-grunnskolen-gar-ned#.UqXfYeKJu-M) 

Alle har en blogg

Overskrifta er fra Avisa Nordland. Avisen hadde lørdag 5. oktober blogging som tema i sitt helgemagasin. Over seks sider forteller fem bloggere om hvorfor, hva og hvordan de publiserer.

De fem er svært ulike i sine fokus og uttrykk og beskrives som bondeblogger, mammablogger, moteblogger, treningsblogger og altmuligblogger. Etikettene er ikke like presise for alle. Noen av dem kan kanskje ha funnet sin bås, mens for eksempel Kubonden (bondebloggeren) er mer frittgående.  Bjørn-Ivar (treningsbloggeren) har også et skrått blikk på sin egen "galskap".  Tre er helt unge og to er godt voksne. Det gjør stor forskjell.

For norsklærere (er vi ikke alle det?) er det spennende å legge merke til hvordan særlig de unge skriver. For å bli god til å skrive må du lese mye. Ikke minst bør du kunne legge merke til språkets kvaliteter (og eventuelt mangel på sådanne). Det hevdes at autentisk skriving skjerper interessen for rettskriving. Når andre skal lese deg, er det viktig at språket er korrekt. Er det slik at de som skriver godt, også formelt, kan videreutvikle skriftspråket sitt selv, mens de som ikke har god nok "teknikk" trenger hjelp? Hvis en elev (i ungdomsskolen eller videregående skole) ikke klarer å skille mellom godt og mindre godt språk hos andre og seg selv – hvordan skal de da bli bedre skrivere? Det er (svært) begrenset hvor fort du kan svømme hvis teknikken ikke er god nok. Hvordan skape treningsprogram med mål og mening for eleven?

Blogging er også forteller- og formidlingsglede. Det er svært interessant at et uferdig skriftspråk tydeligvis ikke ødelegger den. Hva er et kreativt uttrykk? Et blogginnlegg, som ofte er en sammensatt tekst, kan være unikt og godt selv om det forekommer skrivefeil. Det viktigste er at folk vil fortelle. Hvis vi hører eller leser oppmerksomt og kommenterer positivt, forsetter de å utvikle sine tanker og kanskje sitt språk?

Jeg merker meg uttalelser om bruk av bilder. Motebloggeren forteller at hun hadde en blogg tidligere, men den ble det ikke noe av fordi hun ikke hadde godt nok fotoutstyr. "Du får ikke lesere av iPhone-bilder liksom." Hun mener det er viktig å begrense teksten og ha flere bilder. "Når jeg leser blogger, ser jeg bare på bildene. Kanskje ungdommer ikke er så glad i å lese?"

Også altmuligbloggeren har hatt flere blogger. Nå er han mer seriøs og har mye bedre kamera. Han oppdaterer bare når det har skjedd noe spesielt som han kan formidle på en positiv måte.

Bondebloggeren er lidenskapelig fotograf og prioriterer også bilder foran lange tekster. Dette ble en litt lang tekst uten at jeg har tenkt på bilder – før nå. Hva kan passe til dette innlegget?

Connected Learners

E-boka Connected Learners. A step-by-step guide to Creating a global classroom er resultatet av et fordypningsprosjekt ved Sandvika videregående skole. Prosjektet har skapt oppmerksomhet også utenfor Norge. På Amazon er det fem vurderinger av boka. Alle gir den fem stjerner (av fem mulige). Hvorfor er den så bra?

"What I love about this book is that it is written from the perspective of the students. They give you first hand insight into the traits of what it means to be a connected learner. I hope many teachers take the time to see how they can bring the digital age into their classroom."

"Are you a Teacher? Yes? Then you should buy this book! In this age of information, where 24/7 connectivity is as much a part of our modern lives as brushing our teeth, one key aspect of society is struggling to keep up with the changes. Our schools."

Hvordan utnytte mulighetene når alle elever og lærere har pc? Lærer Ann Sørum Michaelsen har erfart at elever har svært ulike utgangspunkt for læring, og at både lærere og elever trenger opplæring i bruk av IKT til læring. Men lærere snakker ikke med elevene om hvordan de ønsker å lære og hva som motiverer dem. I prosjektet skrev lærer og elever ei bok sammen om hvordan bruke teknologi til å knytte kontakter og lære av hverandre. Boka byr på blant annet 21st Century skills, preparing your classroom, digital literacy, motivation and assessment, tools and websites.

I how-to-use-delen gir boka hjelp til: How to use OneNote and SkyDrive, How to start a Twitter account, How to set up your blog, Set up an RSS feed, Start a Skype account, Smart search engines, 10 games and their educational value, The secret of recording, Google docs, Facebook groups to collaborate, Wordle, Flip your classroom, WebNotes to share notes online, Dropbox, Embed videos in your PowerPoint, Download videos from YouTube.

I arbeidet med boka var et viktig prinsipp at læringa skulle være "transparent". Samarbeidsverktøy som SkyDrive og OneNote ble brukt for at alle skulle se hva de andre arbeidet med. 

Redigeringsarbeidet var svært omfattende, også fordi engelsken skulle være korrekt. Arbeidet pågikk i tre måneder, fire og en halv time hver uke. Mange elever brukte mye mer tid for å få boka ferdig. Elevene valgte selv hvor mye de ville bidra og med hva. Det varierte fra hovedredaktør eller redaktør for enkelte kapitler til bidragsyter i ett eller flere kapitler. Alle bidrag kan identifiseres med navn. 

Elevene ble motiverte og valgte å jobbe med boka i stedet for å gå på Facebook. De kunne få engelskkarakteren sin på arbeidet med boka og slippe tentamen. Haakon Bakker var hovedredaktør. Han hadde også ansvaret for kapittelet om vurdering. Fordi dette er så viktig for elevene ble det interessant å skrive om. Marie Øie var redaktør for innledningskapittelet. Hun sier at dette er en annen måte å evaluere på enn vi har sett før. Det gir mening å jobbe på denne måten. Hun tror mange lærere ikke tør eller vet nok til å jobbe slik. Ulrik Randsborg Lie redigerte delen om bruk av spill i undervisningen. Han legger vekt på det obligatoriske arbeidet med blogger og at alle elevene måtte bruke Twitter som grunnlag før arbeidet med boka startet.

På YouTube ligger filmer der alle elevene forteller om boka og erfaringene med arbeidet. Hvert kapittel blir tilsvarende presentert av de ansvarlige.  

Vi opplever fortsatt lærere som først presenterer lærestoff og etterpå skal vi gjøre oppgaver. Men i dette prosjektet har vi opplevet et helt annet og bedre læringsmiljø, sier Ulrik.

Gjennom arbeidet fikk elevene kontakt med folk fra andre land og kulturer. De fikk innspill fra Afrika, Asia og USA, og brukte Skype til å snakke med klasser i Kina og Lesotho. Etter et Skype-intervju med en kjent blogger i Tyskland, Silvia Rosenthal Tolisano, fikk elevene for alvor tro på prosjektet.

Connected Learners har selvfølgelig en blogg. Her kan du lese om hvordan det går med dem og boka videre, se hvem de er og kjøpe boka. Det koster $5.99 å laste den ned som pdf.

Dette innlegget bygger på artikkelen Hva eleven ønsker og hva eleven kan i Bedre skole nr. 3 2013. Nummeret vil bli publisert i pdf-format om litt.