Sosiale medier

Databruk i skolen går ned

I går kveld var det på i Kveldsnytt på NRK et innslag om databruk i skolen. Direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen fortalte at den siste Monitor-rapporten viser en nedgang i databruk i skolen siden 2011."Dette til tross for at tilgangen på teknologi er god i norsk skole og at det er et uttrykt mål i læreplanen at digitale ferdigheter skal prioriteres."

"87 prosent av norske sjuendeklassinger og 76 prosent av niendeklassingene bruker datamaskin mindre enn tre timer i uka i klasserommet." For alle undersøkte trinn er matematikk det faget der digitalt verktøy er minst brukt i undervisningen. Blant 7.-klassingene sier for eksempel 84,6 prosent at de sjelden eller aldri bruker datamaskin i mattetimene.

Ingebretsen sier at dette er svært oppsiktsvekkende. "Han henviser til OECDs nye PISA-undersøkelse som viser at norske elevers prestasjoner i matematikk har gått ned siden forrige undersøkelse i 2009."

"Monitor 2013 har kartlagt elever i 7. klasse, 9. klasse og i 2. trinn på videregående skole. Målet er blant annet å se i hvilken grad informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er integrert i norske skoler. Bakgrunnen er uomtvistelige fakta som at IKT får en stadig mer sentral posisjon i arbeidslivet. Ifølge den europeiske studien Eurodice 2010 forventer 94 prosent av arbeidsgiverne at nye arbeidstakere skal beherske digitalt verktøy."

"Morgendagens arbeidstakere, dagens skoleungdom, blir ofte beskrevet som digitalt innfødte. Men et storforbruk av sosiale medier, spill og andre typer underholdning betyr ikke automatisk at de mestrer den skolerettede bruken av IKT slik dette beskrives i kompetansemålene i læreplanen."

"I Monitor 2013 kommer det fram at ni av ti lærere bruker IKT for å gjøre elevene mer interessert i faget og for å variere undervisningen. Åtte av ti lærere sier at bruk av IKT gjør det enklere å aktivisere elevene og differensiere mellom elevene. Elevene har samme syn: Omtrent åtte av ti er helt eller delvis enig i at deres databruk på skolen er nyttig for å lære, gjør det enklere å lære og gir mer lærelyst."

"Vi vet fra den omfattende SMIL-studien i Norge at læreren er en viktig digital rollemodell. Digitalt verktøy vil ikke bli brukt i undervisningen, hvis ikke læreren går foran. Når læreren har god digital kompetanse, gjenspeiles det i elevenes læring. Det er svært viktig at lærerutdanningene nå klarer å gi studentene kunnskap om hvordan de skal bruke IKT for å gjøre matematikk mer engasjerende og motiverende."

"En oppdatert innføring i IKT på lærerstudiene ville trolig heve statusen til utdanningen. Felles for de landene som har gjort det bra i PISA-undersøkelsen de siste 20-30 årene, er at lærerutdanningene har høy status."
(Fra https://iktsenteret.no/aktuelt/databruken-i-grunnskolen-gar-ned#.UqXfYeKJu-M) 

Alle har en blogg

Overskrifta er fra Avisa Nordland. Avisen hadde lørdag 5. oktober blogging som tema i sitt helgemagasin. Over seks sider forteller fem bloggere om hvorfor, hva og hvordan de publiserer.

De fem er svært ulike i sine fokus og uttrykk og beskrives som bondeblogger, mammablogger, moteblogger, treningsblogger og altmuligblogger. Etikettene er ikke like presise for alle. Noen av dem kan kanskje ha funnet sin bås, mens for eksempel Kubonden (bondebloggeren) er mer frittgående.  Bjørn-Ivar (treningsbloggeren) har også et skrått blikk på sin egen "galskap".  Tre er helt unge og to er godt voksne. Det gjør stor forskjell.

For norsklærere (er vi ikke alle det?) er det spennende å legge merke til hvordan særlig de unge skriver. For å bli god til å skrive må du lese mye. Ikke minst bør du kunne legge merke til språkets kvaliteter (og eventuelt mangel på sådanne). Det hevdes at autentisk skriving skjerper interessen for rettskriving. Når andre skal lese deg, er det viktig at språket er korrekt. Er det slik at de som skriver godt, også formelt, kan videreutvikle skriftspråket sitt selv, mens de som ikke har god nok "teknikk" trenger hjelp? Hvis en elev (i ungdomsskolen eller videregående skole) ikke klarer å skille mellom godt og mindre godt språk hos andre og seg selv – hvordan skal de da bli bedre skrivere? Det er (svært) begrenset hvor fort du kan svømme hvis teknikken ikke er god nok. Hvordan skape treningsprogram med mål og mening for eleven?

Blogging er også forteller- og formidlingsglede. Det er svært interessant at et uferdig skriftspråk tydeligvis ikke ødelegger den. Hva er et kreativt uttrykk? Et blogginnlegg, som ofte er en sammensatt tekst, kan være unikt og godt selv om det forekommer skrivefeil. Det viktigste er at folk vil fortelle. Hvis vi hører eller leser oppmerksomt og kommenterer positivt, forsetter de å utvikle sine tanker og kanskje sitt språk?

Jeg merker meg uttalelser om bruk av bilder. Motebloggeren forteller at hun hadde en blogg tidligere, men den ble det ikke noe av fordi hun ikke hadde godt nok fotoutstyr. "Du får ikke lesere av iPhone-bilder liksom." Hun mener det er viktig å begrense teksten og ha flere bilder. "Når jeg leser blogger, ser jeg bare på bildene. Kanskje ungdommer ikke er så glad i å lese?"

Også altmuligbloggeren har hatt flere blogger. Nå er han mer seriøs og har mye bedre kamera. Han oppdaterer bare når det har skjedd noe spesielt som han kan formidle på en positiv måte.

Bondebloggeren er lidenskapelig fotograf og prioriterer også bilder foran lange tekster. Dette ble en litt lang tekst uten at jeg har tenkt på bilder – før nå. Hva kan passe til dette innlegget?

Connected Learners

E-boka Connected Learners. A step-by-step guide to Creating a global classroom er resultatet av et fordypningsprosjekt ved Sandvika videregående skole. Prosjektet har skapt oppmerksomhet også utenfor Norge. På Amazon er det fem vurderinger av boka. Alle gir den fem stjerner (av fem mulige). Hvorfor er den så bra?

"What I love about this book is that it is written from the perspective of the students. They give you first hand insight into the traits of what it means to be a connected learner. I hope many teachers take the time to see how they can bring the digital age into their classroom."

"Are you a Teacher? Yes? Then you should buy this book! In this age of information, where 24/7 connectivity is as much a part of our modern lives as brushing our teeth, one key aspect of society is struggling to keep up with the changes. Our schools."

Hvordan utnytte mulighetene når alle elever og lærere har pc? Lærer Ann Sørum Michaelsen har erfart at elever har svært ulike utgangspunkt for læring, og at både lærere og elever trenger opplæring i bruk av IKT til læring. Men lærere snakker ikke med elevene om hvordan de ønsker å lære og hva som motiverer dem. I prosjektet skrev lærer og elever ei bok sammen om hvordan bruke teknologi til å knytte kontakter og lære av hverandre. Boka byr på blant annet 21st Century skills, preparing your classroom, digital literacy, motivation and assessment, tools and websites.

I how-to-use-delen gir boka hjelp til: How to use OneNote and SkyDrive, How to start a Twitter account, How to set up your blog, Set up an RSS feed, Start a Skype account, Smart search engines, 10 games and their educational value, The secret of recording, Google docs, Facebook groups to collaborate, Wordle, Flip your classroom, WebNotes to share notes online, Dropbox, Embed videos in your PowerPoint, Download videos from YouTube.

I arbeidet med boka var et viktig prinsipp at læringa skulle være "transparent". Samarbeidsverktøy som SkyDrive og OneNote ble brukt for at alle skulle se hva de andre arbeidet med. 

Redigeringsarbeidet var svært omfattende, også fordi engelsken skulle være korrekt. Arbeidet pågikk i tre måneder, fire og en halv time hver uke. Mange elever brukte mye mer tid for å få boka ferdig. Elevene valgte selv hvor mye de ville bidra og med hva. Det varierte fra hovedredaktør eller redaktør for enkelte kapitler til bidragsyter i ett eller flere kapitler. Alle bidrag kan identifiseres med navn. 

Elevene ble motiverte og valgte å jobbe med boka i stedet for å gå på Facebook. De kunne få engelskkarakteren sin på arbeidet med boka og slippe tentamen. Haakon Bakker var hovedredaktør. Han hadde også ansvaret for kapittelet om vurdering. Fordi dette er så viktig for elevene ble det interessant å skrive om. Marie Øie var redaktør for innledningskapittelet. Hun sier at dette er en annen måte å evaluere på enn vi har sett før. Det gir mening å jobbe på denne måten. Hun tror mange lærere ikke tør eller vet nok til å jobbe slik. Ulrik Randsborg Lie redigerte delen om bruk av spill i undervisningen. Han legger vekt på det obligatoriske arbeidet med blogger og at alle elevene måtte bruke Twitter som grunnlag før arbeidet med boka startet.

På YouTube ligger filmer der alle elevene forteller om boka og erfaringene med arbeidet. Hvert kapittel blir tilsvarende presentert av de ansvarlige.  

Vi opplever fortsatt lærere som først presenterer lærestoff og etterpå skal vi gjøre oppgaver. Men i dette prosjektet har vi opplevet et helt annet og bedre læringsmiljø, sier Ulrik.

Gjennom arbeidet fikk elevene kontakt med folk fra andre land og kulturer. De fikk innspill fra Afrika, Asia og USA, og brukte Skype til å snakke med klasser i Kina og Lesotho. Etter et Skype-intervju med en kjent blogger i Tyskland, Silvia Rosenthal Tolisano, fikk elevene for alvor tro på prosjektet.

Connected Learners har selvfølgelig en blogg. Her kan du lese om hvordan det går med dem og boka videre, se hvem de er og kjøpe boka. Det koster $5.99 å laste den ned som pdf.

Dette innlegget bygger på artikkelen Hva eleven ønsker og hva eleven kan i Bedre skole nr. 3 2013. Nummeret vil bli publisert i pdf-format om litt.

Hvordan finne god, nyttig, gratis programvare?

Først må du bli klar over hva du eventuelt trenger. Så søker du på "best free …" der prikkene erstattes av den programtypen du er ute etter, eksempelvis DTP, mind map, photo editor.

Techradar.pro og gizmo`s freeware kommer ofte høyt opp på søkeresultatlistene. Techradar har svært gode og ryddige presentasjoner av alternativene. Det samme har gizmo`s. De tilbyr også mange "best freeware lists". Mange andre treff/nettsider har greie beskrivelser og oversikter. Sjekk også  top5freeware.

Når du har gjort ditt valg, laster du ned, installerer og prøver ut programmet/programmene. Vær oppmerksom når du laster ned og installerer. Noen nettsteder for nedlasting kan lede deg på ville veier slik at du kan komme til å laste ned noe helt annet enn det du var ute etter. Under installasjon må du også passe på at du ikke i tillegg installerer noe du ikke vil ha og kanskje blir plaget av.  I praksis betyr det å fjerne haker eller kryss for tilleggsprogramvare eller ikke krysse av/klikke ok for noe du ikke skal ha. Med erfaring blir du mer fortrolig og sikker, men det er fort gjort å gjøre feil. Da må du avinstallere det du ble påprakket.

Best free DTP

Scribus er best hos både Techradar og gizmo`s.

Tekstbehandlere (Word, Writer) er for brev, rapporter og "vanlige" dokument. Hvis du skal lage noe mer komplisert som en avis, en plakat eller en brosjyre, får du problemer.

Hvis du er ute etter verktøy til desktop publishing, gratis, da kan ingenting konkurrere med Scribus. Programmet ble opprinnelig skrevet fro Linux, men er nå tilgjengelig for Windows og Mac.

Programmet er fullt av profesjonelle funksjoner, inklusive PDF-støtte, og tilbyr deg alt du trenger. Det tar litt tid å lære seg å mestre, først det grunnleggende med tekst- og bilderammer, så det øvrige etter behov. Utviklerne har lagt inn mye hjelp i programmet. Bruk hurtigmenyen (høyre mustast).

(Oversatt og omskrevet fra Techradar.)

Lære seg Scribus:
Scribus tutorials (veiledninger).
Scribus Wiki.

Multimediabyrån sitt Scribus-kurs.
Brukerveiledning funnet av Kjersti.

Best free mind mapping

Her fører treffene til andre nettsider enn de nevnt innledningsvis. Lifehacker har XMind som vinner etter ei avstemning. Imdevin mener at for denne typen programvare gjelder personlig smak. Devin rangerer ikke, men skriver at XMind kanskje ser best ut. Han holder XMind og FreeMind som "the top dogs of the free mind mapping software kingdom." Også XMind kjører på de tre mest brukte plattformene Windows, Linux og Mac.

Top5freeware har ikke XMind med på si liste, men derimot Open Mind som det beste.

Best free photo editor

Også her er treffene mer spredt. Techradar har Gimp på førsteplass, Paint.NET som nummer to, PhotoScape som nummer seks og PhotoFiltre som nummer 8. Jeg har/bruker alle fire, men foretrekker PhotoFiltre til vanlig, daglig bildebehandling. Dette programmet kan også "snakke" norsk (med litt "mekking"). Det er en fordel hvis det skal brukes i grunnskolen. Gimp er et Linux-program som er "oversatt" til Windows. Det er også på norsk og ligner på Photoshop Elements. Dermed er det kanskje litt vanskeligere å komme i gang med enn de andre programmene nevnt over.

Bloggen heyo har Paint.NET øverst, Gimp som nummer to og PhotoFiltre som nummer seks. Om PhotoFiltre skirver Don Caprio " PhotoFiltre allows you to edit your photos easily and add filters to make them look better without knowing much about graphic editing. It’s quite easy to use and the user interface is easy to understand. Sikkert derfor det er min favoritt, også for bruk i skolen.

Dråper

Bildet over er et næropptak av dråper i spindelvev. Klikk på bildet for å få se det i større oppløsning. Bildet ble tatt en formiddag nå nylig ved hytta på Kjerringøy - like etter at sola begynte å gi farger og "liv" til dråpene og før de fordampet.

Tyttebærene er borte, men de to plantene har fått noen dråpebær på deling ei lita stund.

Høsten er fin til mye - turer og fotografering. Vær ute med kamera. Ta bilder av store vyer, fine farger og spennende kreasjoner. Publiser bilder du er fornøyd med på bloggen din.

Jeg angir noen tema for å styre tanke og fokus: høst, farger, vann, former. Flere forslag?

Under finner du en video jeg fant på ndla under Digital kompetanse, Bedre bilder - 3 enkle regler - fototips.



Når været er dårlig, og det er jo ikke så sjelden, kan vi være inne for lese og date - IKT-ere.

Avis i skolen

Avis i skolen er en nettressurs med følgende visjon: "Avis i Skolen skal bidra til en god skole der bruk av aviser og andre medier fremmer dagsaktuell undervisning, i tråd med skolens formål."

Videre skriver de: "Avis i Skolen skal arbeide for at barn og unge skal bli aktive brukere og bevisste lesere av aviser på papir og digitalt, med fokus på å stimulere elevenes leseferdigheter, interesse for samfunnsspørsmål og medvirkning i demokratiske prosesser."

Utdanningsdirektoratet har endret sin definisjon av lesing for å ta høyde for ei utvikling der elevene leser stadig mer digitalt. Lesing er i dag "å mestre lesing av papirtekster og skjermbaserte tekster med konsentrasjon, utholdenhet, flyt og sammenheng. "

Avis i skolen har mye spennende å by på, både selv og via andre. Menyen (på nettsida) er materiell, aviser til undervisning, kurs, skoleavis og prosjekt. Mest interessant for oss er kanskje (under aviser til undervisningen) ungdomsavisa og nettavis-verktøy. Ungdomsavis er ei skoleavis laget av elever fra Åmot ungdomsskole. Her er lenker til redaksjonens "Nobelblogg 2012" og videoer de har publisert på YouTube. Klikk på lenka til nettavis-verktøy fører til Elevavis no. Her er det ei kobling til valgfaget Medier og informasjon. Avis i Skolen utvikler og leverer håndbok og elevhefter om skoleavisproduksjon, mens Moava tilbyr verktøyet for publisering. Under skoleavis finnes et arbeidshefte til valgfaget "Produksjon av informasjon", "Skoleavis på nett". Der er også ei klikkbar håndbok for skoleavis.

Under prosjekt annonseres avisuke for 4. 6. og 10. trinn i uke 44 (2013): "Snart er det tid for den store avisuken! I uke 44 blir det mulighet for gratis aviser og gratis materiell for alle elever i hele Norge på 4.og 6. og 10. trinn. Målet er at alle elever på disse tre klassetrinnene skal beskjeftige seg med avis på ulike slags medieplattformer fra 28. oktober til 1. november."

Til slutt nevnes heftet "Skriv". Det kan du laste ned i pdf-format.

Denne nettsida/ressursen er et bra eksempel på godt undervisningsmateriell som kan være til god hjelp for lærere når de skal dra i gang opplegg eller prosjekt der lærebøkene rimeligvis har lite å tilby.