Bodø i solnedgang

I disse regntunge dager er en solnedgang bare en drøm på våre trakter. Men på http://gigapix.no/gigapiksel/623/bod%c3%b8-i-solnedgang kan vi se hvordan solas spill over byen kan være. Legg merke til at nettstedet er en blogg.

På IKT1 tar og bruker vi mange bilder. Vi bruker dem i aviser, bildefortellinger, lysbildefremvisninger, film, nettsider, brukerveiledninger, regneark, undervisningsopplegg, rapporter og i vanlige presentasjoner med PowerPoint.

Eirik Helland Urke har fått utrolig mye ut av bildene sine. 645 bilder er satt sammen til ett stort bilde av Bodø. Du kan dra og zoome for å navigere. Overraskende skarpt på nært hold. Imponerende.

Over har jeg zoomet inn på huset mitt. Mange trær gjør at bare litt av taket og litt av garasjen vises. Det står to biler utenfor.

På gigapix.no kan du kikke nærmere på mange forskjellige steder og hendelser: Bergen, Ålesund, Trondheim, Stokmarknes (som Urke er fra), Oslo, Rygge Air Show 2009 og Cupfinalen 2008. Kos deg.

Fluesopp

Bildet ble tatt på tur ned fra Junkerfjellet 6. september.

Hageskulpturer og barns bildebøker viser ofte gnomer og feer sittende på røde fluesopper. Det er heller uvanlig at andre sopper har denne rollen. I ”Alice i Eventyrland” av forfatteren Lewis Carroll, fortelles det om Alices mer eller mindre bisarre opplevelser i drømmeriket. Kålormen, som har en sentral rolle i historien, forteller Alice at hun kan bli vekselvis stor eller liten alt etter hvilken side av soppen hun spiser av. Alle spekulerer derfor i at Carroll må ha kjent til beretningene om bruk av rød fluesopp i Sibir, og dens evne til å forvrenge oppfatningen av størrelser.

Man finner også referanser i Super Mario-spillene hvor Mario/Luigi konsumerer den røde fluesoppen og vokser seg større. Tilfeldig, eller kanskje en referanse til noen av soppens hallusinogeneffekter som ofte forvrenger størrelser og gjør små ting store og store ting små. Man kan også helt tydelig se referansen til soppen i Smurfene, da husene som smurfene bor i faktisk er rød fluesopp.

Asterix & Obelix, styrkedrikken er sagt å ha litt av hvert med fluesoppen å gjøre, og den er som regel avbildet (som eneste sopp) i bladet på flere av bildene med skog.

Fra http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_fluesopp

Digitale verktøy i naturfag

Boka "Grunnleggende ferdigheter i alle fag", redigert av Hilde Traavik, Oddrun Hallås og Anne Ørvig, har en god artikkel om "Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy i naturfag".

Wenche Erlien og Sonja M. Mork mener at arbeidet med digitale verktøy i naturfag kan knyttes til følgende tre hovedområder:

• forsøk og feltarbeid: utforsking, måling, registrering, rapport-skriving


• formidling og kommunikasjon: dokumentasjon, publisering, kritisk vurdering


• visualisering og levendegjøring: animasjon, simulering, spill

Under hvert av områdene presenterer forfatterne konkrete tilnærminger og opplegg med koblinger til nettressurser som http://www.naturfag.no/, http://www.naturfag.no/digital
http://www.miljolare.no/
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/
http://www2.skolenettet.no/digitalebilder/
http://skolenettet.no/skoleavis
http://www.viten.no/

Bjørnar Alseth har i sin artikkel "Kompetanse og grunnleggende ferdigheter i matematikk" et avsnitt om bruk av digitale verktøy. Digitale verktøy brukes til regning, funksjonsanalyse og databehandling. Visuelle fremstillinger brukes i geometri.

Å bruke regnark i matematikkundervisningen har i følge Alseth tre hensikter :

• lage budsjetter og regnskap
• utvikle elevenes variabelbegrep
• lage diagrammer

I regnearket utføres beregningene av formler. Endringer i inndata oppdateres umiddelbart. Slik kan f. eks. konsekvenser av renteutvikling simuleres.

Tabeller og diagrammer kan brukes i mange fag. Elevene kan samle inn data basert på spørreskjema, observasjoner, eksperimenter eller informasjonssøk.

ITU Mentor

ITU Mentor er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Ved å bruke ITU Mentor kan skolens utviklingsplaner og strategier styrkes, for å sikre at skolen gir læring for fremtiden.

For å utvikle digital kompetanse, må elevene utvikle digitale ferdigheter, ha kunnskap om hvordan ferdighetene kan anvendes kreativt samt utvikle holdninger, digital dømmekraft og navigasjonsevne. Alle barn og unge må få mulighet til å utvikle en kompetanse som gjør at de kan mestre en digital hverdag i både utdanning, arbeid og hverdagsliv.
(Erstad, 2005.)

På nivå 1 har svært få elever ferdigheter eller kunnskaper som gjør dem i stand til å bruke digitale verktøy til læringsformål, til å finne og vurdere informasjon/kunnskap og til å bruke digitale verktøy til å løse faglige problemer.

På nivå 5 har alle elever solide ferdigheter og kunnskaper som gjør dem i stand
til å bruke IKT kreativt til læringsformål, til å finne og vurdere informasjon og kunnskap og til å bruke digitale verktøy til å løse faglige problemer. Lærerne har
klare pedagogiske strategier for hvordan de kan utnytte og videreutvikle elevenes digitale kompetanser innen alle sentrale områder og på tvers av fag.

Fra ITU Monitor.

Høstfarger

Rypebær i Tjårrisdalen.

Oppdrag

Oppdrag som metode og arbeidsmåte har i seg gamle og kjente elementer fra undervisning og læringsarbeid. Oppgaven, verktøyene og arbeidsmåten er bakt inn i oppgaveteksten. I tillegg kreves en dialog om kvalitetskriterier. De som skal utføre oppdraget må vite hva som skal være med i det de skal produsere og presentere – og så langt mulig hvordan dette blir vurdert.

Oppdraget vil ofte bli løst med en eller flere multimodale tekster. Slik vil elevenes arbeid med digitale verktøy gi flere og varierte tilnærminger. Dette vil for mange virke motiverende. Fire av de fem basisferdighetene er i alle fall med: lese, skrive, snakke, bruke digitale verktøy (integrert i fag).

De multimodale produktene egner seg utmerket i elevens digitale portefølje med tilhørende videre foredling. Gode produkter vil fremstå som pedagogisk tekst for økt læring.

I oppdragsjobbing

• står faglige emner i sentrum, bruk av digitale verktøy skal fremme læring
• får elevene oppdrag med strukturerte og definerte arbeidsoppgaver, tidsramma er oppgitt
• jobbes det både individuelt og sammen
• legges det til rette for idémyldring gjennom tankekart på papir eller digitalt
• skal elevene levere digitale produkt, f. eks. avis, nettside, video
• kan produktet ledsages av visning og muntlig formidling
• er mange digitale verktøy tilgjengelige
• foreligger det veiledninger til hjelp for å løse oppdraget
• lagres produktene digitalt, åpent på web eller lukket i LMS
• skal arbeidsmåten kunne overføres til alle fag og emner
• satser vi på gratis programvare som kan lastes ned og installeres (på skolens og egne maskiner)
• brukes IKT-verktøyene etter behov, man må ikke kunne ”alt” for å nyttiggjøre seg ulike program
• samarbeid løfter hele gruppas digitale kompetanse gjennom legitim perifer deltakelse
  
  (Fra Høiland & Wølner: Fra digital ferdighet til kompetanse, s. 113 – 116.)

Animert vikingtid

Sjette trinn ved en skole i Oslo valgte å arbeide tverrfaglig med vikingtid og middelalder. Resultatet ble fire animasjonsfilmer. De laget dreiebok og kulisser. Bildene ble tatt med digitalt kamera, minst fire til hvert sekund film. "Elevene må finne opp og ned på et digitalt kamera, de må finne ut av hvordan bildene skal lastes inn på en pc, hvordan de skal lagres og hvordan det enkelte bilde kan settes sammen til en bildefortelling, som igjen til slutt skal bli en animasjonsfilm."

"Først var det mye blod og gørr i ... historiene, men så" ble det lagt mer "vekt på at til og med vikingene levde et helt vanlig hverdagsliv. Da endret historiene seg. Plutselig ble det mye kjærlighet i manuskriptene. Filmtitler som ”Dobbel blinddate” og ”Blodig klining på høyt nivå” taler sitt tydelige 2008-språk. Felles for nesten alle filmene er at det har noe med vann og hav å gjøre. At vikingene bodde ved, reiste over og levde av havet har alle fått med seg. I filmen ”Vikingtid vs nåtid” møter et ekte vikingskip nåtidens Color Line, det kan neppe gå så bra….for Color Line."

Se utdanningsnytt.no.