Hvorfor blogg?

Hvorfor "innføre enda et digitalt skriveverktøy som blogg når skolene i Norge har innført digitale læringsarenaer (Learning Management System, LMS) med både skepsis og lydighet. De fleste skolene bruker i dag Fronter eller It's Learning som er beregnet på å imøtekomme lærerens og elevenes behov for en digital læringsarena. Mye av elevenes tekstproduksjon som vises i bloggene, kunne vært skrevet i Word og så blitt lastet opp i de respektive læringsplattformene. Når vi likevel framhever bloggen som kommunikasjons- og refleksjonsverktøy, er det på grunn av dens brukervennlighet. Det er også motiverende at den åpner for flere lesere og dialog med ukjente. Med fare for å forenkle kan vi si at et LMS er et lukket og administrativt system som i stor grad kopierer den tradisjonelle klasseromsundervisningen inn i det digitale rommet: læreren gir beskjeder, legger ut oppgaver, og elevene laster opp besvarelsene sine. Elevene logger seg på et fellesrom og har tilgang til de ulike fagene sine, men de får ikke noe eierforhold til Fronter- eller ITL-rommet sitt. Det gjør de derimot til en blogg. Eleven bestemmer selv hvordan bloggsiden skal se ut i farge-, skrift- og billedvalg. Eierforholdet til bloggen forsterkes også ved at nettadressen inneholder selvvalgte tegn og navn".
(Fra Hildegunn Otnes (red.): Å være digital i alle fag, s. 116.)

Tretten av dere IKT-studenter har fornavnet som en del av navnet på bloggen, f. eks. perhelgesblogg.blogspot.com.

Læring med IKT

”Feltet læring med IKT (LIKT) kan betegnes som et bredt sammensatt møtested mellom ulike faglige tradisjoner og områder. På den ene siden har man fagtradisjoner som kan knyttes til fagfeltene pedagogikk og didaktikk.

På den andre siden har man basisfagene og deres faglige og yrkesmessige tradisjoner. Til dette kommer at en økende del av formidling, presentasjon, kommunikasjon og samarbeid skjer gjennom IKT-medierende kanaler. Barn og ungdom behersker i økende grad deler av disse kommunikasjonsmediene. IKT representerer en spesiell utfordring for utdanningssystemet og fanger opp i seg spenningen mellom tradisjon og innovasjon. Dette gjelder både studentenes forventninger til undervisning og opplæring og lærestedenes.

Internasjonal forskning antyder at ”læring med IKT” best kan forstås ut fra beskrivelsesmodeller som legger vekt på forståelsen av kompleksitet, vekt på betydningen av kontekster og interaksjoner innad i praksiskulturer.”
(Min utheving.)

Fra http://www.ntnu.no/ikt/likt

Hver tredje elev har problemer

”Hver tredje elev har store problemer på skolebenken, ifølge pedagogikkprofessor Peder Haug ved Høgskulen i Volda. Haug mener at dagens skole er konstruert slik at mellom en tredel og en firedel av elevene ikke passer inn.”

”Professor i pedagogikk, Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark, er enig. Elevene tilbringer mye mer tid på skolen i dag enn før og får man problemer på skolen, får det naturligvis store konsekvenser, sier Nordahl. Mer omsorg i skolen vil minke antall elever som føler seg utenfor, tror han. Norsk skole bør satse på fellesskap og mindre individualisert undervisning. Det er viktig å få lærere som kan vise nærhet og omsorg, og som bryr seg, sier Nordahl.”

Fra http://www.abcnyheter.no/node/91086

Barn bør spille dataspill

"Barn som ikke spiller dataspill kan bli digitale analfabeter, advarer kulturavdelingen i Rogaland fylkeskommune.

For å kunne agere i dagens samfunn må du ha digital kompetanse, sier Ine Marit Torsvik Bertelsen i Rogaland fylkeskommune til Stavanger Aftenblad.

Hun sier at barn som ikke spiller dataspill kan bli hengende etter. Barn flest bør begynne å spille dataspill i tre-fireårsalderen, mener hun.

I Danmark er det undersøkelser som viser at digital analfabetisme koster samfunnet over 70 milliarder i året, sier Bertelsen."

(Fra NRK teksttv side 113, 19. september kl. 13:04.)

Bodø i solnedgang

I disse regntunge dager er en solnedgang bare en drøm på våre trakter. Men på http://gigapix.no/gigapiksel/623/bod%c3%b8-i-solnedgang kan vi se hvordan solas spill over byen kan være. Legg merke til at nettstedet er en blogg.

På IKT1 tar og bruker vi mange bilder. Vi bruker dem i aviser, bildefortellinger, lysbildefremvisninger, film, nettsider, brukerveiledninger, regneark, undervisningsopplegg, rapporter og i vanlige presentasjoner med PowerPoint.

Eirik Helland Urke har fått utrolig mye ut av bildene sine. 645 bilder er satt sammen til ett stort bilde av Bodø. Du kan dra og zoome for å navigere. Overraskende skarpt på nært hold. Imponerende.

Over har jeg zoomet inn på huset mitt. Mange trær gjør at bare litt av taket og litt av garasjen vises. Det står to biler utenfor.

På gigapix.no kan du kikke nærmere på mange forskjellige steder og hendelser: Bergen, Ålesund, Trondheim, Stokmarknes (som Urke er fra), Oslo, Rygge Air Show 2009 og Cupfinalen 2008. Kos deg.

Fluesopp

Bildet ble tatt på tur ned fra Junkerfjellet 6. september.

Hageskulpturer og barns bildebøker viser ofte gnomer og feer sittende på røde fluesopper. Det er heller uvanlig at andre sopper har denne rollen. I ”Alice i Eventyrland” av forfatteren Lewis Carroll, fortelles det om Alices mer eller mindre bisarre opplevelser i drømmeriket. Kålormen, som har en sentral rolle i historien, forteller Alice at hun kan bli vekselvis stor eller liten alt etter hvilken side av soppen hun spiser av. Alle spekulerer derfor i at Carroll må ha kjent til beretningene om bruk av rød fluesopp i Sibir, og dens evne til å forvrenge oppfatningen av størrelser.

Man finner også referanser i Super Mario-spillene hvor Mario/Luigi konsumerer den røde fluesoppen og vokser seg større. Tilfeldig, eller kanskje en referanse til noen av soppens hallusinogeneffekter som ofte forvrenger størrelser og gjør små ting store og store ting små. Man kan også helt tydelig se referansen til soppen i Smurfene, da husene som smurfene bor i faktisk er rød fluesopp.

Asterix & Obelix, styrkedrikken er sagt å ha litt av hvert med fluesoppen å gjøre, og den er som regel avbildet (som eneste sopp) i bladet på flere av bildene med skog.

Fra http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_fluesopp

Digitale verktøy i naturfag

Boka "Grunnleggende ferdigheter i alle fag", redigert av Hilde Traavik, Oddrun Hallås og Anne Ørvig, har en god artikkel om "Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy i naturfag".

Wenche Erlien og Sonja M. Mork mener at arbeidet med digitale verktøy i naturfag kan knyttes til følgende tre hovedområder:

• forsøk og feltarbeid: utforsking, måling, registrering, rapport-skriving


• formidling og kommunikasjon: dokumentasjon, publisering, kritisk vurdering


• visualisering og levendegjøring: animasjon, simulering, spill

Under hvert av områdene presenterer forfatterne konkrete tilnærminger og opplegg med koblinger til nettressurser som http://www.naturfag.no/, http://www.naturfag.no/digital
http://www.miljolare.no/
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/
http://www2.skolenettet.no/digitalebilder/
http://skolenettet.no/skoleavis
http://www.viten.no/

Bjørnar Alseth har i sin artikkel "Kompetanse og grunnleggende ferdigheter i matematikk" et avsnitt om bruk av digitale verktøy. Digitale verktøy brukes til regning, funksjonsanalyse og databehandling. Visuelle fremstillinger brukes i geometri.

Å bruke regnark i matematikkundervisningen har i følge Alseth tre hensikter :

• lage budsjetter og regnskap
• utvikle elevenes variabelbegrep
• lage diagrammer

I regnearket utføres beregningene av formler. Endringer i inndata oppdateres umiddelbart. Slik kan f. eks. konsekvenser av renteutvikling simuleres.

Tabeller og diagrammer kan brukes i mange fag. Elevene kan samle inn data basert på spørreskjema, observasjoner, eksperimenter eller informasjonssøk.