Bodømarka 21. oktober

Dagens tur med Dina, fremstilt med Photo Story 3 av 14 bilder tatt med mitt Ixus 800IS. Kvaliteten som video i Blogger er vesentlig dårligere enn visning direkte i Media Player, for der er bildene nesten like skarpe som originalene.

GNU fri dokumentasjonslisens

Gir fri adgang til å bruke tekst, bilder og annet innhold på samme måte som fri programvare som har en fri lisens. Det forstås slik at innhold kan kopieres, modifiseres og redistribueres så lenge brukerne gir sine brukere de samme rettighetene, og så lenge kilden krediteres.

Myldre.org

Myldre.org er en nasjonal ide- og ressursbank for lærere. Ideen bak nettstedet er å dele ressurser effektivt, og å være en hjelp i lærernes IKT-hverdag. Det er nå over 2000 lærere som er medlemmer på Myldre, og nettstedet vokser stadig.

All tekst på Myldre, og mesteparten av bilder (inklusive det til høyre) og annet innhold, dekkes av GNU Free Documentation License (GFDL).

Frykter nye medievaner

Internasjonale medietoppledere ser på brukergenerert innhold som den største trusselen for medie- og underholdnings-industrien.

Accenture gjennomfører årlig en undersøkelse blant toppledere innen media- og underholdnings-industrien, hvor vekststrategiene for selskaper i bransjen kartlegges.

Årets undersøkelse viser at brukere med evnen og viljen til å lage sitt eget innhold, ses på som en av de største truslene, og en fjerdedel vet ikke hvordan deres selskap vil tjene penger på brukergenerert innhold.

Blant annet YouTube, podcasting og blogging har ført til 57 prosent av de spurte ser på den voldsomme økningen av brukerskapt innhold som en av de tre største utfordringene de har med å gjøre i dag.

Mange frykter også at den økte oppmerksomheten og fokuset på brukergenerert innhold kommer til å gå utover andre typer medieinnhold.

(Mer her.)

Quiz i Aftenposten

Aftenposten tilbyr quiz på nyheter, skoleemner og reise.

Bilder i PhotoShow

Læring?

Hvordan skal vi klare å skille mellom aktivitet, deltakelse og læring? Hvem skal gjøre denne distinksjonen? I en tradisjonell, encyklopedisk tenking er ikke dette noe stort dilemma, da har en "lært" dersom en reproduserer faktakunnskap fra læreboka og blir premiert (med karakterer) i forhold til det.
Men flere og flere ser at denne tenkinga ikke holder når vi snakker om læring i dagens nettverkssamfunn, der Internett som et globalt, kulturelt verktøy utfordrer våre etablerte stereotypier.

Hos oss (i Norge) er forutsetningene: høy teknologitetthet, relativt høy digital kompetanse i befolkningen, den historiske milepælen at digital kompetanse har blitt den femte basiskompetansen i læreplanen, de unge sin massive bruk av teknologi i hverdagen, samt skolene sin vegring og vansker med å integrere IKT pedagogisk.
En konsekvens av denne situasjonen er at ungdom lever en online-tilværelse utenfor skolen, med tett bruk av teknologi (bredbånd, digitale læremidler og mobiltelefoner) døgnet rundt. De blir digitalt selvsikre individer som deltar i økende grad på uformelle læringsarenaer. Når disse screenagers når 21-årsalderen, har han/hun brukt 15.000 timer til formell utdanning, 20.000 timer foran tv-en og 50.000 timer foran pc-en (fra en britisk rapport). Disse uformelle læringsarenaene og ”ut-av-skolen”-læringa eskalerer kontinuerlig, men skolen sin respons til denne utviklinga er passiv og statisk, med en svært avgrenset IKT-bruk.

Vi ser at elever med IOP som ikke mestrer lesing og skriving på skolen chatter i vei og sender tekstmeldinger utenfor skolen sine vegger. Vi ser at ungdommer som har store problemer med matematikk på skolen handler rimelige datamaskiner og musikk i nettbutikker, basert på kalkulasjoner med omregning av valuta, tollavgifter og hva de tjener på å handle på nettet versus i butikk. Vi ser at elever som ikke mestrer engelskfaget på skolen (og får dårlige karakterer) kommunisere daglig på engelsk med epost, blogg og chat med engelskspråklige venner rundt omkring i verden.

Felles for eksemplene over er at de er situert i en kontekst som gir mening for ungdommene, og som er knyttet til deres livsverden – en kontekst som er reell for dem. I tillegg kan de bruke de hjelpemidler de trenger i den aktuelle situasjonen, og slik blir ikke læringa dekontekstualisert og dekomponert.

(Fra Rune Krumsvik: Skulen og den digitale læringsrevolusjonen, s 203 - 207.)

Vær forsiktig

Internett blir mer og mer åpent, og med blogger og nettsamfunn er det enkelt for hvem som helst å publisere informasjon.
Mye av praten fra gutterommet er blitt flyttet ut på Internett, det samme skjer nå med hviskingen og tiskingen i gangene på jobben. Noen legger ukritisk ut informasjon om seg selv, kollegaer og arbeidsplassen. Det kan skade andre eller koste deg jobben. Sensitiv informasjon har ingen ting i slike kanaler å gjøre. Derfor må det utvikles holdninger og digital kompetanse også på dette området.

Fra Aftenposten.

Internett og fusk

I en artikkel på nettsida til Landslaget for medieundervisning skriver Jan-Arve Overland (JaO) om fusk med bruk av Internett. Elevene leverer besvarelser med innhold som de har kopiert fra Internett. Men er problemet Internett eller læringsprosessene i skolen?
Med pedagogiske grep kan man løse problemet. En svensk "jukse-ekspert" har 10 råd.

Breathing Earth

På JaO`s Blogg kom jeg over en link til en animasjon som viser CO2-utslipp og antall fødsler og dødsfall fortløpende. Se BreathingEarth.

Pc-er ut av undervisningen

Mens politikerne i Norge ivrer for at elever i videregående skole skal få egne bærbare datamaskiner, fjernes bærbare pc-er fra klasserom i USA.

Erfaringen til ei som har drevet kursing og veiledning av lærere i bruk av nye medier er: De bærbare datamaskinene er fine spillemaskiner for de unge, men de avleder undervisningen. Dessuten har maskinene stadig feil som må rettes. Det er også knyttet et sikkerhetsproblem til bruken. De unge knekker skolens interne sikkerhetssystem, noe som gir skoleledelsen mye ekstraarbeid.

En talsmann for skolemyndighetene i delstaten New York sier at de digitale læreprogrammene har vist ikke å ha noen nytte. Hva verre er, de kan være skadelige, fordi elevene bruker ikke maskinene til det faglige, til læring. De er heller inne på andre nettsteder. Alle forsøk på å unngå at dette skjer, har vært mislykket. Han har fått melding fra lærerne at elevenes bruk av datamaskiner har gjort det vanskeligere å undervise.

Det er tidligere publisert at elever som bruker datamaskiner, har fått bedre score på Pisa-testene. Nyere analyser av resultatene har vist at dette er feil. Det er ingen påviselig sammenheng mellom datamaskinbruk og testresultater.

Etter den store uenighet som nå synes å råde om bruk av bærbare datamaskiner i skolen, ville det kanskje være en idé å hente fram det spørsmålet den danske undervisningsministeren Margrethe Vestager stilte for ei tid siden under en konferanse i Norge: ”Nå er det på tide å spørre oss om hva datamaskiner ikke kan brukes til”.

Fra http://www.utdanning.ws/templates/udf____14837.aspx

"Skolen sliter med en myte om at dersom alle sitter stille på rekke og rad og lytter til den voksne læreren, da foregår det læring."
(Solfrid Grødahl i Bedre skole, 1/2001)

Hvilke helt avgjørende sider ved læring og pc-bruk er ikke med i fortellinga fra USA?

På Keiservarden

Professor mener wiki vil erstatte lærebøker

Lærebøker er dyre å produsere, og de fleste blir fort utdaterte. Mange mener det burde satses mer på å bruke IT-teknologi istedenfor bokformatet. En av de mest aktuelle teknologiene for dette, er redigerbare wiki-systemer. Det mest kjente systemet er naturligvis Wikipedia, det nettbaserte leksikonet som hvem som helst kan redigere, men wikier blir stadig mer utbredt også i andre sammenhenger.

Gerald Kane har eksperimentert med wiki-systemer som en del av undervisningsmaterialet. Han baserer nå sin undervisning på en wiki-løsning fra SocialText. Istedenfor bare å være et tillegg til pensumlisten, er det i wiki-systemet hovedstoffet ligger.

"Wikien har blitt et robust verktøy og det har endret måten jeg underviser på. Det går spesielt på det jeg nå er mer enn guide for studenene, enn en foredragsholder. Wikien er nå basisen og plattformen som klassen min baserer seg på", sier Kane til amerikanske Computerworld.

Systemet inneholder ikke bare pensumet. Studentene kan også bruke den til å legge ut sine besvarelser før de leverer de inn, slik at medstudenter kan komme med innspill før den skal vurderes for karakter.

Se http://www.digi.no/php/art.php?id=393231

Bugården ungdomsskole

Bugården ungdomsskole i Sandefjord bruker blogg som grensesnitt til elevenes arbeider og kommentarer. Webloggen er laget med programvaren Movable Type (freeware, alternativer er Greymatter og Live Journal). Det er viktig ved valg av programvare at muligheten til å plassere bloggene på egen server er til stede. Bare på den måten får skolen full kontroll med elevenes arbeider.
Se http://bugarden.com/main/.

Internett i undervisningen

Internett som informasjonskilde er mye brukt i norsk skole. Mange opplever det som frustrerende at informasjonen er usystematisk og av variabel kvalitet. Dette gjelder særlig de som ser på kunnskap som noe kan kopieres, huskes og reproduseres.

I arbeidet med å utvikle god praksis for bruk av søkemotorer og nettsider er følgende interessant:

• Hvordan bruker elever søkemotorer og stoff de finner på Internett?


• Hvordan støtter læreren elevenes arbeid med stoff de finner på Internett?


• Hvilke konsekvenser har dette for elevenes læringsresultat?


• Hvordan utvikles elevenes evne til vurdering og bearbeiding av informasjon de finner på Internett?


• Hvordan evner elevene å integrere eller vurdere informasjon de finner i lys av annen relevant kunnskap?

(Stort sett fra fra ITUs forskningssatsing Fremtidens lærings-omgivelser.)

Pedagogisk bruk av digitale læringsplattformer

Et stort antall utdanningsinstitusjoner har digitale læringsplattformer (ClassFronter, it's learning, Blackboard, First Class, Moodle). Mye tyder på at potensialet ikke utnyttes, særlig mulighetene for samarbeidslæring og kunnskapsdeling - elementer sentrale for utvikling av produktive læringsmiljøer.

• Hva er de pedagogiske mulighetene med læringsplattformer, og hvordan kan disse tas i bruk og integreres i læringsarbeidet?


• Hva er sammenhengen mellom de muligheter plattformen gir og institusjonelle rammer og forventninger til elever og lærere?


• Hvilken betydning har dette for hvordan plattformen tas i bruk?


• Hvordan kan læringsplattformer tas i bruk som en del av en innovativ pedagogisk praksis?


• Er det andre verktøy enn læringsplattformer som kan brukes for å gi støtte for samarbeid og kunnskapsdeling, f. eks. blogg, wikier eller nettsider?


• Hva er disse verktøyene eventuelt bedre til enn lærings-plattformene?


• Hva er nødvendig for å oppnå best mulig fleksibilitet, personlig læring og differensiering?

(Stort sett fra fra ITUs forskningssatsing Fremtidens lærings-omgivelser.)

Lærerprofesjonen og IKT

• Hvordan utvikles lærerstudenters kompetanse når det gjelder IKT i læring og undervisning?
• Hva skjer i skjæringspunktene mellom lærerutdanning og praksisfelt med bruk av IKT i læring og utvikling av digital kompetanse?
• Hva skjer i overgangsfasen mellom lærerutdanning og yrkespraksis med lærernes evne til å integrere IKT i læring og undervisning?
• Hvordan videreutvikles, endres eller hindres lærernes kompetanse i å tilrettelegge for læring med digitale medier når de møter praksissituasjoner i skolen?
• Hvordan kan lærere benytte kunnskaper, interesser og ferdigheter elever utvikler i fritiden mer aktivt inn i sin undervisningspraksis for å gjøre undervisningen mer realistisk og relevant for elevene?

(Spørsmål fra ITUs forskningssatsing Fremtidens lærings-omgivelser.)

dubestemmer.no

Nettsida handler om personvern. Det handler om hvordan opplysninger om deg kan bli brukt av andre, og hvordan du kan ta kontroll over disse opplysningene.

Skolen er grusomt kjedelig – av og til. Fristelsen til å dukke ned bak skjermen og finne på noe morsommere kan være stor. Men selv om du sitter i en krok og ingen kikker deg over skulderen, er det mange som kan se hva du gjør.

Filmsnuttene er ypperlige som triggere til diskusjoner.

Filmen Portfolio - å se sin læring

Multimediabyån har produsert en inspirasjonsfilm om bruk av digitale mapper. I filmen treffer du Nina på 10 år som på en selvfølgelig måte bruker informasjonsteknologi både til kommunikasjon og i skapende virksomhet. Som voksen blir man imponert av å se hvordan elevene på en-to-tre handterer den nye teknologien til å skape og for å dokumentere sine fremskritt. Se filmen på ca. 23 minutter og kommenter.

Åpne mapper

Dagens unge er storbrukere av digitale hjelpemidler og Internett. Å arbeide med åpne digitale mapper i skolen er viktig. Viktig for foreldre/foresatte og for eleven selv. For læreren er utfordringen å finne skjæringspunktet mellom tradisjonell skole og digitalt samfunn. Lærerne bør passe seg for å styre bruken for mye og heller forsøke å føle på hvordan eleven tenker. Mange elever kan kodene bedre enn lærerne.
Et personlig nettsted er personlig og bør fortsette å være det.

Per Louis Haugen på http://www.bugarden.com/homepage/om/

Digitale mapper

”Digitale mapper er et relativt nytt begrep i norsk skole. I Program for Digital kompetanse 2004-2008 og Stortingsmelding 30 er begrepet brukt, men det finnes så langt ingen nasjonal standard for hvordan digitale mapper skal bygges opp og benyttes i skolen. Det vi vet er at det skal være en vurderingsform innen 2008. Gjennom Kunnskapsløftet som trer kraft høsten 2006 har digital kompetanse for alvor blitt satt på dagsorden. Som femte grunnleggende ferdighet skal nå IKT for alvor integreres i fagene. Å ta i bruk digitale mapper som både arbeidsmetode og vurderingsform vil etter min mening imøtekomme dette på en utmerket måte.”

Dette skriver Lise Hellerud på nettstedet Digitalemapper.org.

Overraskende lite bruk av ikt i skolen

Halvparten av landets elever bruker pc i opplæringa mindre enn en time i uka. Rundt 100.000 elever bruker ikke datamaskin i det hele tatt i opplæringa. Det viser den digitale tilstandsrapporten fra ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, ved UiO).

De fleste elevene har personlige mapper på skolenes pc-er hvor de kan lagre arbeidene sine. Denne muligheten blir i oppsiktsvekkende lav grad utnyttet. Mindre enn en av ti elever bruker digitale mapper systematisk.

Av Fred Harald Nilssen på http://www.utdanning.ws/templates/udf____4456.aspx

Mappevurdering kan bli ei sovepute

Mappevurdering kan for mange elever være ei skikkelig sovepute. Hva vet læreren om hvordan fyllstoffet i denne mappen er hentet inn. Mange elever henter avskrift hos hverandre eller finner svar på sine oppgaver fra nettet eller andre medier som de direkte kopierer fra uten å lese innholdet.
Jeg har flere ganger opplevd å få inn hjemmeoppgaver/gruppe-oppgaver med besvarelser som eleven ikke skjønte noe av. Min erfaring er at det finnes en god del late "haikere" blant elevene, det vil si de som henger seg på det som andre har skrevet.

Av Rune Bjarghov på http://www.utdanning.ws/templates/udf____3180.aspx